Alle andre steder enn her av Didrik Morits Hallstrøm

Didrik Morits Hallstrøm debuterte som forfatter med Du er ikke død før jeg slutter å elske deg i 2011. Jeg leste aldri den, men fikk med meg den nygotiske grøsseren Krø, som var bok nummer to. Denne likte jeg hakket bedre enn, den som til nå har vært den ferskeste utgivelsen hans Kvinner savnet, som ikke falt i smak. Alle andre steder enn her er en sønns forsøk på å bli kjent med sin egen far før det er for sent, og en historie jeg hadde glede av å lese.

Forlaget om handlingen:
Fortelleren i romanen, en deprimert forfatter og familiefar, finner en eske med videokassetter på loftet. Kassettene tilhører faren, en aldrende og syk krigsjournalist bosatt i utlandet. 

Sønnen får kassettene digitalisert, og dykker inn i farens kaotiske og omflakkende fortid, i håp om å forstå hvem han var og hvorfor han hele tiden reiste vekk. Farens fortid og fortellerens nåtid veves sammen gjennom noen høstmåneder. Far og sønn blir sykere. Dagene blir mørkere.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 176
Kilde: Biblioteket

Det kan være ganske utfordrende å bli konfrontert med sin egen familiehistorie. Vridde fortolkninger av hendelser og "falske minner" er kjente utfordringer når en dyptykker i svunne tider. 

Dette er en av ingrediensene i denne romanen, samtidig som handlingen skildrer utfordringene som den plagede sønnen til hovedpersonen sliter med. 

Romanen har korte scener og temmelig brå overganger. Når vi ser på filmene fra farens fortid, skilles bitene helt konkret med ordet "klipp", men i andre deler av historien er det bare til å holde seg fast i svingene. Vi går tilbake i tid til tiden da mor og far traff hverandre, og noen skildringer fra hovedpersonens barndom. 

Sånn sier vi ikke i denne familien. Hvilken familie? Vi delte det samme toalettet. Vi drakk av den samme melkekartongen. Vi bodde i det samme huset, men alle ville vekk fra det. Pappa til krigen. Mamma til scenen. Broren min til rusen. Jeg til bøkene og filmene. Familie? Vi var bare en gruppe mennesker som ble eldre sammen.

Alle andre steder enn her handler om å være familie, om å ta seg av hverandre og gi hverandre plass og tid. Dette går igjen i begivenhetene som skildres, og gjør inntrykk på forskjellige måter. Refleksjonene rundt det å være far, og å ha en far er gode, samtidig som det å være seg selv midt oppi det hele, skildres på en besnærende måte. 

Romanen krever litt av leseren, i form av å få med seg sprangene i teksten, men historien er engasjerende nok til at den kan leses i en jafs. 

Jeg anbefaler gjerne boken videre ⚃