Superbloom er Harmeet Kaur sin debutroman. Alt jeg vet om henne er at hun er fra Oslo, - at hun har gjort en sterk debut som forfatter det er helt sikkert.
Amrita har reist på utveksling til New York, fast bestemt på å unnslippe seg selv og sitt eget speilbilde. Men det er først da hun møter Deepika at byen virkelig åpner seg. I Deepikas verden kan jenter som dem utfolde seg fritt. Så hvorfor er likevel ikke alt som det skal?
Rundt tjue år tidligere foretar en annen kvinne en lignende reise. Meera drar fra Punjab i India til Oslo for å bo med en mann hun knapt kjenner. Når hun for første gang er fri fra andres vurderende blikk, kommer hun i kontakt med lengsler hun ikke visste at hun hadde.
Med Superbloom har Harmeet Kaur skrevet en gripende debutroman om arven fra en kvinne til en annen, og et av vår tids store spørsmål: Hvordan forstår man seg selv i en verden der alt handler om hvordan man blir sett av andre?
Romanen åpner med at hovedpersonen tenker tilbake på en gang hun spurte moren om hun noen gang hadde gjort noe hun angret på. Denne milde åpningen, som inviterer leseren inn i et eksotisk miljø, skal komme til å spille en viktig rolle i andre del av boken.
Amrita befinner seg i New York, og på den litt trange lunchrestauranten setter hun seg ned ved siden av Deepika. Hun spør henne om hvordan tipsing foregår i NY, og etter denne samtalen blir Deepika den livet dreier seg om, for Amrita.
Hun er fascinert av den mye mer selvsikre Deepika, hun vil bli som henne i ett og alt. Amrita er i NY for å lære å skrive, men hun tilbringer mye tid sammen med Deepika og vennene hennes. Mye av historien skildrer kulturforskjeller mellom mennesker med indisk avstamning og "alle andre". Dette kommer frem naturlig i handlingen, gjennom tilfeldige kommentarer og små bemerkninger.
Gruppen Deepika tilhører har et bevisst forhold til kvinners rett til å blir hørt og sett, med et spesielt fokus på kvinner med indisk familie. Gjengen heier hverandre frem og våger å ta plass, selv om det av og til kan gå litt brutalt for seg.
Amrita skriver om moren sin, vi får lese noen snutter i løpet av denne første delen, så overraskelsen burde ikke vært så stor når vi halvveis i romanen plutselig får en helt annen historie.
Meera er en ung indisk kvinne som blir hentet til Norge for å gifte seg. Historien er fengslende og interessant på en kulturutforskende måte, men den skildrer ikke noe, vi ikke har lest om mange ganger før.
Superbloom forteller historien til to kvinner som famler og prøver å finne fotfeste i et nytt liv. Her reflekteres det rundt ensomhet og frihet i samme kontekst, noe som fant klangbunn i meg. Når en er "fargeblind" sånn som jeg er, og mener at alle liv er like mye verdt, så er det nesten skremmende at vi fremdeles diskuterer rasisme, kulturkonflikt og kvinnesak i 2025.
Det er dessverre ikke tvil om at diskusjonen må holdes i gang, og med Superbloom har Harmeet Kaur kommet med et godt innspill til fortsatt dialog om denne viktige tematikken.
Jeg anbefaler gjerne Superbloom videre ⚄
Forlag: Tiden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar