Noen innledende avklaringer fra forfatteren er greit å få med seg: Dette er en bok, ikke et partiprogram! Den er heller ikke et partipolitisk innlegg, men er preget av at Mimir Kristjansson er politiker for partiet Rødt. Jeg stemte ikke på dette partiet i år, men etter å ha lest denne boken, kunne jeg ønske at jeg hadde gjort det, for her står det mye fornuftig.
Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet sitt. Sykehus drives som butikk, strømprisen settes på børs, og matkøene strekker seg rundt kvartalet.
Annerledeslandet med små forskjeller, der velferdsstaten tok vare på alle, finnes ikke lenger. Norge har aldri vært rikere, og likevel har vi ikke lenger råd til grunnleggende velferdstjenester i hele landet. På flere områder er forskjellene i Norge nå like store som i Storbritannia og USA.
Hvordan havnet vi her – og hvordan kunne det skje nesten uten at vi merket det? Med nysgjerrighet og engasjement prøver den folkekjære Rødt-politikeren å vise hva vi har mistet. Og ikke minst: å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen.
Da det for 4 år siden for første gang dukket opp matkøer i Norge, begynte virkelig den norske drømmen om likhet og fellesskap å forvitre. Mange vil redde verden, men hva gjør vi for å redde Norge?
Tidlig i boken hører vi om folk som Reitan og Røkke som blir rik på fellesskapets bekostning. En enkel påstand som neppe beskriver hele bildet, tenker du kanskje, men i denne boken får du forklart hvordan denne påstanden har mye ved seg.
Vi hører om virvelvinden Jens Stoltenberg, som undergraver velferdsordninger med blant annet den nye pensjonsreformen. Dette er skremmende lesning, og det er ikke den eneste gangen Stoltenberg sitt navn blir stemplet på utvikling som er negativt for et sunt samfunn.
Her blir det satt søkelys på arbeidslivet, arbeidsledighet og de som går på trygd. Vi har vel fått med oss at arbeidsbetingelsene til Fodora- og Woltsjåfører ikke er av de tryggeste - stakkars folk sier jeg, etter å ha satt meg litt mer inn i dette.
Mimir har et historisk perspektiv på de fleste temaene han tar opp i denne boken. Eierskap av vannkraft, panikkloven, hjemfallsretten og konsesjonslovene er spennende lesning. Energiloven av 1990 gjorde el-kraften til landet vårt til en kommersiell vare, som med utenlandskablene noen år senere førte til ytterligere EU-tilpassing av naturresursene våre.
Privatiseringen er fremtredende de siste tiårene, hvor vi kan tydelig se en ideologisk motvilje mot offentlig eierskap og statlig styring. Vi lærer her om hva EØS-avtalen betyr for Norges selvråderett, og den utenrikspolitiske stemmen vi faktisk har så lenge vi står utenfor EU.
Denne boken tar for seg politiske handlinger, men Mimir Kristjansson er en sosialist med hjerte for den enkelte, derfor fokuseres det alltid på hvordan enkeltmennesket påvirkes av politikernes beslutninger. Boligmarkedet er et interessant tema, så også hans blikk på hvordan foreldre skor barna sine til et liv i konkurransesamfunnet.
Ikke tenk at dette er tung lesning, språket i boken har en muntlig swong over seg, som gjorde teksten lett å lese. Jeg lot meg forarge, en stund var jeg faktisk litt sur og skremt, over det jeg leste, og måtte riste av meg en uggen følelse. Det var dog ingen grunn til å styre unna virkeligheten, den må vi se i øynene.
Jeg anbefaler gjerne Gjør Norge greit igjen videre ⚄
Forlag: Kagge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar