Etter å ha lest debutboken til Bjørn Bakken Lang, lang rekke, var jeg imponert, og lykkelig over at han fulgte opp med Forklarelsens øyeblikk og Blind hevn. Disse tre bøkene henger sammen, mens årets utgivelse er noe helt nytt. Som dere vil se bakerst i boken, leste jeg historien da den bare var et utkast, jeg likte godt det jeg leste. Dette var et år siden, så nå frydet jeg meg over å få lese det ferdige verket - gled dere!
Even Halvorsen og Elise Ellingsen i Kristiansandspolitiet får en forsvinningssak i fanget, tilsynelatende en rutinesak.
Men når lignende forsvinninger skjer kort tid etter, går alarmen.
Et kappløp mot tiden, hvor vi følger politiets arbeid, de bortførtes fortvilte redsel og hevnerens forvillede tanker.
Tiden tikker ubønnhørlig mot datoen for gjenskapelsen …
Moralen i denne historien må være at det kan få konsekvenser å etterlate seg en dagbok. Paula Jensens dagbok fra 1944 ser til til å være årsaken til at det litt skjøre oldebarnet i nåtid, nærer grusomme tanker om hevn.
Som tittelen indikerer, her skal fortidens grusomheter gjenskapes, og det gjennomføres på en godt planlagt og systematisk måte. Klart dette blir spennende, for snart holdes fire menn fanget og blir utsatt for overgrep. Er ofrene plukket ut av en årsak, eller er de mer eller mindre tilfeldig valgt?
Historien vender noen ganger tilbake til oldemorens dagbok, hun som er ankeret i hovedpersonens liv. Mesteparten av handlingen foregår i nåtid, noe som gir historien fart og tilstedeværelse.
Barnebarnet har laget seg flere personligheter, om det er noe selvvalgt eller en mental sykdom, klarte jeg ikke å bestemme meg for, men innleggelser og hint om en vanskelig barndom, peker kanskje mot det siste.
Ofrene for ugjerningen blir vi kjent med i korte innledninger, kanskje litt for korte, for jeg greide ikke å opparbeide meg noe særlig sympati for dem. Muligens fordi de også er lovbrytere, selv om straffen i enkeltes tilfelle er i overkant streng.
Det er en fin gjeng i politiet som skal finne disse fire, som er sporløst forsvunnet. Jeg liker ikke for mye fokus på politiets etterforskning i krim, men her likte jeg godt det som handlet om etterforskningen, kanskje fordi disse sekvensene ikke ble dradd ut, og etterforskerne var dyktige i jobben sin.
Hovedpersonens tanker og følelser får leseren når det leses dagbok, "filmer" blir spilt av på netthinnen og det snakkes med seg selv om realiteter, som er ispedd en god dose fri fantasi. Dette mennesket er det ikke lett å forstå seg på, men viljen til å prøve, festet seg fort i meg.
Volden som blir påført ofrene er preget av protagonistens grandiose tanker. Symbolikk, datoer, navn og metoder gjenspeiler det som står i dagboken, og det er helt tydelig at motivasjonen for ugjerningen er traumer i den såre slektshistorien.
Er du en krimsluker som av og til kunne tenke deg en historie litt utenom det vanlige, så gir Gjenskapelsen deg en mulighet for dette. Jeg aksepterte det tydelige frempeket som tidlig i historien røper rammen for handlingen. Deretter festet interessen min seg på psyken til den som planlegger og utfører forbrytelsene.
Det er ikke tvil om at vi her møter en minneverdig karakter, som lett finner plass i hukommelsen. Historien er ryddig skrevet, litt overdrevet i noen sekvenser, men spennende og absolutt god underholdning å ta med seg inn i vintermørket.
Jeg anbefaler gjerne Gjenskapelsen videre ⚄
Les gjerne Bokblogger sin flotte omtale av boken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar