Årets utgivelse fra Kjersti Anfinnsen er den avsluttende boken i trilogien om Birgitte Solheim. Jeg har fulgt serien, og så med forventning frem til å ta fatt på denne siste romanen.
Birgitte Solheim ligger på dødsleiet på et privat pleiehjem utenfor Paris. Aldringens siste kapittel har begynt, hun er blind og fullstendig pleietrengende. Døgnets ensomhet avbrytes av besøk av levende og døde, og en bråte pleiere. Tilværelsen er uutholdelig, og hun lengter etter døden. Dødsverk er en roman om alderdommens siste fase og veien mot den uunngåelige slutten.
Dødsverk er tredje roman i trilogien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim, som utsier sine siste sukk fra et sted i mørket.
De to første bøkene, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, har fått fantastisk mottakelse i Norge. Bøkene er solgt til 13 land og har fått flere litterære priser.
Jeg bærer Birgitte Solheim med meg i hjertet, for en skjebne det er for et selvstendig menneske å bli mottaker av betalt omsorg. Når vi møter henne for tredje gang er den seiglivede kvinnen blind og sengeliggende.
I korte sekvenser, forteller Birgitte om sine opplevelser på pleiehjemmet. Det er vemodig lesning, men også lærerikt, hvordan hun opplever å bli flyttet til et annet rom, eller å ligge flat å bli nødt til å tisse i sengen. Det er ikke sikkert at pårørende og ansatte tenker over hvordan pasienten opplever disse tingene.
Det er en artig dame vi har med å gjøre, en som gjør seg vanskelig, bare for å få lov å bestemme noe selv. I denne fasen vil hun bare bli latt i fred, hun vil ikke ha mat og hater å være til bry til alle døgnets tider.
I løpet av romanen forvitrer Birgitte mer og mer, at hun surrer kommer bedre frem, hun hører lyder som ikke er der og kommuniserer dårlig med personalet.
Tilstanden Birgitte er i, er selvfølgelig trist, men romanen er egentlig ikke trist, for selv om hun glemmer og misforstår enkelte ting, så har hun en skarp tunge. Døden er det eneste den gamle hjertekirurgen ønsker seg, så jeg heier henne over målstreken, mens jeg smiler av vittighetene hennes.
Dødsverk er en usentimental og engasjerende roman, som på en troverdig måte skildrer de siste dagene i et menneskes liv. Denne situasjonen skal de fleste av oss gjennom, så det er godt å være forberedt - jeg anbefaler deg å lese denne romanen ⚄
Denne leste jeg på flyet til Kreta nå. Sterk avslutning på trilogien. Anfinnsen skriver så godt og treffende på få sider. Men jeg synes det er var en dyster og trist historie om avmakt og lite verdighet på livets siste dager, på tross av mørk galgenhumor.
SvarSlettKan godt leses om et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp, tenkte jeg. Gir i alle fall slike tanker.