I fjor startet Stefan Ahnhem en ny krimserie med En helt annen historie. Tittelen sier litt om sceneskiftet, men til stor glede for oss som har fulgt serien om Fabian Risk, vil han utgi bok hver annet år begge disse seriene. Generasjon null er Fabian Risk 7, en velskrevet serie som ikke er for de aller mest lettskremte.
En sensommernatt går strømmen i store deler av Skåne. Fabian Risk ser mørkleggingen fra seilbåten sin i Öresund, sammen med datteren Matilda.
Tilbake i Helsingborg står han og kollegaene overfor en rekke tilsynelatende uforklarlige saker i etterdønningene av mørkleggingen. Etterforskninger der vitnene oppfører seg merkelig, og ingenting ser ut til å stemme.
Samtidig blir Fabian kontaktet av en tidligere kjæreste. Datteren hennes er forsvunnet - er hun kidnappet, eller er det faren som står bak?
Fabian begynner å ane et mønster. Men hva er det han ikke ser?
Når jeg kaller Generasjon null for velskrevet, så var det en underdrivelse av dimensjoner. Historien er så godt komponert og har så mange finesser at en ikke kan beskrive den som annet enn genial.
Et stort antall karakterer skal introduseres med hver sin skisse. Dette danner en ramme om historien, som setter stemning, som med Amanda Olsen. Hun har en datter på 12 år som heter Emelie, og en ufyselig ektemann. Emelie griner fra sengen sin, og Amanda blir forbudt av mannen å gå inn til henne, når hun så gjør det er både Emelie og mannen forduftet.
Et lammende strømbrudd som rammer store deler av Skåne settes i forbindelse med et milliardran som skjer på samme tid. Politiet ser på dødsfallet til Cornelia Berghammar, hundeeieren som er naboen til en familie med masse katter, men rettsmedisineren avskriver det som slag.
Fabian Risk og gruppen hans får en ny medarbeider. Linn Hagman er ikke en beskjeden nykomling, men en som er på hugget, bidrar med innspill og får gjort ting. Det er hun som stiller spørsmål ved rettsmedisinerens påstand om slag, og med det begynner ballen å rulle.
Stefan Ahnhem har en skriveteknikk hvor det i møte mellom to mennesker foregår to ting samtidig. Som når de snakker med rikingen Edelfeldt: han rydder og prater med personalet sitt som forbereder fest, samtidig som han går rundt på eiendommen sin og avhøres av politiet. Eller når de avhører en som ligger på sykehuset og okker seg over å få fart i smertepumpen, samtidig som politiet fortvilet prøver å lokke detaljer ut av ham.
Generasjon null er en talende tittel på denne historien, og det samfunnet som skisseres opp her er skremmende til tusen. Plottet er bygget opp sånn at leseren hele tiden holder på engasjementet, og lurer oppriktig på hva det er som ligger bak de underlige scenene som utspiller seg. Det er når det går opp for deg hva som holder på å skje, at det blir skikkelig creepy.
Stefan Ahnhem sin nyeste historie byr på et dryss av samfunnskritikk, men først og fremst er dette en fartsfylt krim med mye nerve. Stødige karakterer og en historie som holder mål gjennom hele boken gjør at leseren avviser tanken på at dette muligens ikke kunne skjedd i virkeligheten - for det kan det kanskje...
Jeg anbefaler Generasjon null på det varmeste ⚅
Forlag: Aschehoug
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar