Forlaget kaller Agnes Ravatn sin nye roman for et intenst kammerspill om en familie og et forlag på randen av kollaps. Humor og satire preger, spesielt essayene til Ravatn, men også romanene har friske fraspark. Fugletribunalet fra 2013, fikk meg til å reise helt til Oslo for å se teateroppsetningen av nettopp denne romanen. Det var med stor forventning jeg satt meg ned med denne nyeste utgivelsen, som jeg hadde stor glede av å lese.
I den mektige Høst-familien har forlagsverksemd vore livsgrunnlaget i generasjonar. No er det tid for eit skifte: Matriark og forleggar Myrna Høst nærmar seg pensjonsalder, og dei to barna hennar – den litterært gåverike Filip og den økonomisk orienterte Henny – posisjonerer seg begge for å ta over.
Men når Myrna kallar inn familien til strategisamling på ei isolert øy i havgapet, er det ikkje berre framtida til forlaget som skal avgjerast. I utkanten av maktkampen står Edda. Ho er redaktør og gift med Filip - og meir innvoven i familieløyndomane enn nokon anar. Når det dukkar opp eit manuskript som trugar med å avsløre alt, er det duka for eit klaustrofobisk oppgjer mellom generasjonar, mellom litterære ideal og kommersiell overleving, og mellom løgn og sanning.
Doggerland viser oss at å hoppe til konklusjoner på sviktende grunnlag ikke er særlig smart. Dårlig samvittighet og evig skrekk for å bli avslørt, får en til å gjøre det utroligste.
Før vi kommer så langt skal vi gjennom en lang rekke morsomme scener. Med et skeivt blikk på menneskets lite sjarmerende sider, tas vi med på det noen tror er 70 års laget til Myrna, mens andre vet at det er helt andre ting som står på spill.
Jesper Holt er organisasjonspsykolog, og det er han som tar i mot familien på Marholm Kysthotell, som ligger på en liten øy, isolert fra alt og alle. Allerede her heftes noe klaustrofobisk til handlingen, og det som skjer videre, skal ikke lette på denne følelsen.
Vi lærer dynamikken i familien å kjenne, og hører litt om historien til de fleste. Dialogen karakterene i mellom skjerpes, siden tvillingene Henny og Filip er veldig uenig i hvordan forlaget de skal overta etter sin mor, skal ledes fremover.
Handlingen i romanen er lineær, men selve plottet utspiller seg på to plan. Kursleder Jesper leder familien gjennom mange korte sesjoner, hvor diskusjonene fortsetter i pauser og under måltider. På siden av dette tar Edda seg av sønnen Matias på 8 som har sine utfordringer. Han har stadig øreklokker på seg, for å prate med KI-vennen som skal hjelpe ham å bli mer sosial.
Doggerland har flere dramatiske høydepunkt, flere av dem sirkler rundt hva som egentlig står i det manuset som plutselig dukket opp. Boken handler om litteratur, om lesertall som synker, og en befolkning som ikke lengre kan konsentrere seg om en bok. Eksistensgrunnlaget til forlagene svikter, og også her kommer KI og selvpublisering frem som reelle utfordringer.
Jeg koste meg virkelig med denne romanen, humret stadig vekk godt for meg selv, og frydet meg over skarpe observasjoner på hvor stupide vi mennesker av og til kan være.
Doggerland må du få med deg ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar