Det kinesiske rommet er mitt første møte med denne norske forfatteren, som debuterte med novellesamlingen Alt under kontroll i 2010. Etter det har han skrevet mange novellesamlinger, litt for barn og litt sakprosa, i tillegg til noen romaner. Bakgrunnen for skrekkscenariet i denne romanen kan jeg skimte i det som foregår i dagens samfunn, så det er ikke rart den greide å opprøre meg.
I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable.
I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer.
Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene.
Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk.
Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner.
Aldri før har en roman føkket så mye med hodet mitt. For det Jan Grue gjør med John Searles tankeeksperiment Det kinesiske rommet, setter hjernen min på full kok. Det var ikke lett å legge fra seg uhyggen sammen med boken.
Vi møter mennesker fra flere kanter av jorden, historien starter igjen og igjen, men det tar ikke lang tid før alt henger sammen. Phillip er Joruns rådgiver på OsloMet, universitetet som tilbyr utdanning innen helse, teknologi og forskning. Det er denne karakteren som gir oss den tydeligste handlingstråden, og den som leder oss i mål til slutt.
Romanen er så handlingsmettet, at det ikke har noe for seg å skildre alle situasjonene, men tematikken leder frem mot det skremmende scenariet, som jeg med min fantasi, ser for meg kan være mulige fremtidsutsikter for menneskeheten.
Menneskene blir usynlige for hverandre, mange blir lydige nikkedukker som adlyder uten tanke for egne behov og meninger, men tar ikke initiativ selv. Stadig vekk stopper folk opp og er desorientert. Hva er dette for noe? kosmiske tilfeldigheter eller glimt inn i en parallell verden? For de kommer tilbake til seg selv igjen, mer eller mindre.
I tillegg til fiksjonen i denne romanen, er mange mennesker fra vår verden nevnt, som den australske moralfilosofen Peter Singer, Immanuel Kant og hans pliktetikk, Alan Turing sin berømte test osv.
Hva er det som gjør oss til mennesker?
Vi hører om algoritmer, AI-systemer på ville veier og maktmennesker som utnytter teknologien til å styre befolkningen med hjelp av et kognitivt virus. Disse måler suksess i hvilken nytteverdi enkeltmennesket har for sivilisasjonen, og når empatien svikter, er vi ille ute.
Det er lenge siden det fantes et godt kriterium for å skille mellom mennesker og boter på nett. Språkmodeller, simulerte stemmer, deepfaket video. Å imitere et menneske i et heldigitalt miljø er blitt det enkleste i verden. Hvis det virkelig er brutt ut et virus som har krysset barrieren mellom det digitale og det biologiske, som bruker nevroteknologi som vektor og endrer de kognitive prosessene hos de menneskene som rammes... hvor vanskelig er det da å påvise? Å forstå?
Om ikke annet så viser denne romanen oss hvor heldige vi er som har et samfunn hvor vi blir tatt vare på, både i barnehagen, på sykehuset og på pleiehjemmet. Vi tar ikke livet av de som ikke bidrar økonomisk til fellesskapet, jeg får frysebyger bare jeg skriver dette.
Er du klar for en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske? Da er denne romanen midt i blinken for deg!
Jeg anbefaler gjerne Det kinesiske rommet videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar