søndag 6. april 2025

Evas hus av Sadeqa Johnson

Evas hus kom inn i lesehaugen min litt fra sidelinjen, det er ikke min sjanger dette her, men jeg hadde lyst å prøve meg. Det er mange romaner som klassifiseres som en New York Times bestselger, uten at dette trenger å bety så veldig mye. At jeg leste ferdig boken er bevis på at den skiller seg ut fra hopen av "sånne" fortellinger.

Forlaget om handlingen:
Philadelphia og Washington DC på 1950-tallet: Femten år gamle Ruby Pearsall er på vei til å bli den første i familien til å ta høyere utdanning, men et tabubelagt kjærlighetsforhold risikerer å trekke henne ned i fattigdommen igjen.

Eleanor Quarles har på sin side tilsynelatende alt på stell: hun gifter seg inn i en av de viktigste familiene i den svarte eliten i Washington DC. Problemene oppstår når babyen hun og svigerfamilien vil ha, lar vente på seg. Når Ruby og Eleanor møtes på overraskende vis, gjør begge valg som endrer retningen på livene deres totalt.

Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2023/på norsk 2025
Sider: 479
Kilde: Leseeksemplar

Evas hus presenteres med korte kapitler som veksler mellom Ruby og Eleanor sine historier. Jentene har begge mørk hud og kommer fra lite bemidlede familier. De jobber hardt for å bli selvstendige damer, men begge to får en kjæreste, som betyr glede glede men også utfordring.

På 50-tallet var det fremdeles viktig å holde seg til den stand, rase og religion en er født inn i. Rubys kjæreste er av jødisk herkomst, mens Eleanor sin kjærestes familie har så lite pigment i huden, at hun trodde de var hvite, noe som også er en kime til friksjon. Men før vi kommer så langt, skal dere få en smakebit som sier litt om hvordan 15 år gamle Ruby blir kastet ut av huset av moren sin:

        Ut med deg ditt billige ludder!
        Jeg lukket fingrene om mynten, og hun skubbet til meg i bakhodet da jeg kom til ytterdøra. Du har ingenting med å legge deg etter typen min. Prøv å oppføre deg som den ungen du er.
Hun slamret døra så hardt igjen bak meg at det skranglet i hengslene. Jeg snublet ned trappa og grep etter gelenderet for ikke å falle. 

Fargedes leveforhold er et av temaene som følger hendelsene i denne romanen, kvinners frigjøring diskuteres også, om enn i vage ordelag. Handlingen er fylt ut av karakterenes problemer, gleder, vennskap og ikke minst uvennskap. De gjør seg bekjentskaper og får kjenne på nye impulser i samfunnet. Sadequa Johnson gir oss fine skildringer av miljøene menneskene ferdes i, travelheten i gatebildet, og forholdene på universitetet for eksempel. 

Karakterene er litt endimensjonale, som de to guttene som er utrolig forelsket i jentene sine, og veldig snille hele tiden. Det er ingen forandring å spore i de andre personene heller (bortsett fra en), noe som tar brodden, av det som kunne vært av nerve. Dette blir litt ferdigtygd for min smak, og når historien viser seg å være ganske forutsigbar, så glapp litt av engasjementet rundt halvveis, men jeg leste ferdig, og det er jeg glad for. 

Er du på jakt etter feelgood med god tidskoloritt fra 50-tallets Amerika,
så er Evas hus akkurat den romanen du leter etter ⚃

11 kommentarer:

  1. skulle jag kunna tänka mig att läsa. tack för smakdeiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at du fikk lyst å lese boken, håper den faller i smak :)

      Slett
  2. Förut så köpte jag böcker som var "New York Times bestseller" men håller med om att det inte längre betyder så mycket. Smakbiten lockar till läsning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at du også har gjort deg denne refleksjonen :)

      Slett
  3. Ikke akkurat bok for meg heller, men hvem vet.. Og så var det alle disse bøkene man skal lese da. Ha en fin søndag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har jo litt du skal gjennom, men en pocket er alltid kjekt når du skal på tur, man skal aldri si aldri :)

      Slett
    2. Jo da, men har et par -tre poser med pocket også, sjø;)

      Slett
  4. Det var grusomme ord som Rubys mor skrek til datteren sin. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Robert Warholm - https://skrivrobert.blogspot.se

      Slett
    2. Ja, den mammaen var skikkelig grusom, uforståelig for oss "normale" mennesker :)

      Slett