Siden jeg skal lese fem romaner av Haruki Murakami i sommer, så var det spennende å få med seg en annen forfatter fra Japan. Skyggekvinner kom ut i 1957 men har ikke tidligere blitt oversatt til norsk. Romanen er en del av forlagets serie om oversette mesterverk, det at den i det siste har blitt utgitt på ny verden over, pirret min nysgjerrighet.
Tokyo, sent på 1800-tallet: Den plikttro hustruen Tomo er kommet til storbyen på et helt spesielt oppdrag. Hun skal studere en rekke unge jenter for å velge ut en skjønnhet som kan inngå i husholdningen – som mannens konkubine.
Behersket, men med sinnet i opprør, plukker Tomo ut en slående vakker femtenåring som intetanende følger med henne hjem.
Etter hvert tvinger mannens grenseløse seksuelle appetitt flere unge kvinner inn i huset, men i takt med at samfunnet utenfor gjennomgår store endringer, fremstår ordningen som gjelder i hjemmet, stadig mer gammeldags. Hvordan skal Tomo bryte med plikten som er så dypt festet i henne?
Tradisjonen vi får ta del i gjennom denne romanen er veldig eksotisk, og jeg antar at det har skjedd dramatiske justeringer av den, siden bokens utgivelse i 1957.
Det er vanskelig for en moderne leser av i dag å forstå hvordan barn kunne bli solgt som sexarbeidere av sine egne foreldre, og at det ikke var heftet skam, ved verken kjøp eller salg.
Byråkrathustruen Tomo Shirakawa har med seg sin ni år gamle datter Etsuko og en tjenestekvinne når hun reiser tilbake til Tokyo for å snakke med sin tidligere nabo Kin Kusumi. Hun har stor tro på at Kin kan hjelpe henne med å finne en egnet konkubine til sin mann.
Det er skrevet mye kultur inn i romanens teks, vi hører om geishadans, shamisen musikk, tesermonier og besøk i templer. Litt politikk får vi også lære om, jeg hadde for eksempel ikke hørt om Meiji-restaurasjonen, før jeg den ble nevnt i denne romanen.
Romanen diskuterer fornedrelsen Tomo er utsatt for, for det er ikke bare greit at mannen bruker all sin tid og masse penger på en ung elskerinne. Hemmeligholdelsen som gjøres overfor deres datter er Tomos problem, hun vil ikke at Etsuko skal vite hvilken rolle femten år gamle Suga egentlig har i familien deres.
Skyggekvinner har en god utvikling, romanen byr på et eksotisk innblikk i en verden veldig ulik den vi lever i. Historien fortelles på en lavmælt og respektfull måte, uten å dele ut skyld eller skam. Vi kjenner jo Japan som et rikt land, men fattigdommen (fra før Meiji-tiden?) som fikk familier til å selge barna sine, lyser gjennom i teksten.
Forlag: Cappelen Damm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar