En av årets første bøker på leselisten er i en sjanger jeg knapt mestrer. Jeg tok utfordringen og leste den før jul, men tar den med her siden den lanseres i januar. Forfatteren er ny for meg, hun kommer fra Dorset i England, er journalist og har gitt ut to thrillere tidligere. Romanen kommer ut i 31 land, og Norge er først ut! I opprinnelseslandet England, kommer den ikke før i mars, litt rart, og litt gøy!
Forlaget om handlingen:
Frank, som er sauebonde, ser seg nødt til å skyte en hund som skremmer sauene hans. Verken han eller kona hans, Beth, kan vite at denne hverdagslige hendelsen vil forandre livene deres for alltid. For hunden tilhører ingen ringere enn Gabriel Wolfe, som Beth var forelsket i som tenåring, som knuste hjertet hennes, som hun ikke har sett på ti år. Gabriel har flyttet tilbake til landsbyen sammen med sønnen Leo, som minner Beth så sterkt om Bobby, den lille gutten hun og Frank har mistet.
Sakte trekkes Beth inn i Gabriel og Leos liv, spenningen stiger rundt i landsbyen, og sjalusi og misunnelse vekkes til live. Beth og Frank har sine hemmeligheter, og ekteskapet deres er avhengig av at fortiden forblir begravet. Når sannheten begynner å komme ut, spinner hendelsene ut av kontroll, med dødelige konsekvenser. Og Beth må ta et valg – mellom kvinnen hun en gang ønsket å være, og kvinnen hun har blitt.
Når jorden brister er en gripende roman som kombinerer klassiske elementer fra britisk litteratur med dypt menneskelige temaer om kjærlighet, tap og hemmeligheter.
Romanen er delt opp i to tidsepoker – begynnelsen i 1968, hvor vi får et innblikk i Beth og Franks daglige liv, før historien sakte rulles tilbake i tid. Gjennom fortellingen får vi et innblikk i ekteskapets skjørhet, samt hvordan det langvarige tapet av deres sønn har formet dem. Forfatteren tar oss med på en reise gjennom fortidens hemmeligheter, uforløste lengsler og altoppslukende smerte, samtidig som vi får et levende bilde av den britiske landsbygda med sin vakre natur. Bygdedyret er aldri langt unna, og spenningen stiger ettersom flere hemmeligheter fra både fortiden og nåtiden truer med å komme for en dag.
Beths gjenforening med Gabriel, og den påfølgende trekningen mot ham, vekker gamle følelser og minner som ikke har fått plass i hennes nåværende liv med Frank. Frank, på sin side, er en mann som, gjennom sitt nære forhold til sin bror Jimmy og sitt daglige arbeid på gården, bærer sin egen skjørhet i stillhet.
Romanen tematiserer også den uunngåelige, men ofte smertelige, overgangen fra ungdommelig håp og kjærlighet til voksenlivets ansvar og sorg. Beths indre konflikt mellom lojalitet og lengsel forsetter gjennom boken, og den uventede spenningen som bygger seg opp mot slutten av romanen, byr på flere overraskelser.
Fire ganger er vi innom en rettssak, hvor Frank står på tiltalebenken. Nok detaljer holdes tilbake til at jeg skifter mening om hvorfor han er i vanskeligheter hver gang - et snedig knep som var med på å holde på interessen min til siste slutt.
Det er en rolig, men intens atmosfære som preger boken, med en underliggende følelse av håpløshet og lengsel. Claire Leslie Hall har snekret sammen et plott som avslører detaljer mot slutten, som leseren ikke så komme. Jeg har lest noen av de viktorianske klassikerne, og mener å kunne påstå at Hall sikter etter å gjenkalle stemningen fra disse bøkene.
Boken er lettlest, skrevet i et godt språk, men handlingen er litt i søteste laget etter min smak, derfor et lite trekk på terningen. Jeg er sikker på at denne treffer blink hos mange som liker litteraturen som benevnes som "feelgood".
Ante meg at denne var litt søt. Men synes du den er thrilleraktig ala domestic noir som anmelder Bjørhei skrev i VG?
SvarSlettVurderer å ta den med til Syden av den grunn, men usikker..
PS. Gøy å se dine topp fem på Krimlitteratur i dag. Vi har i alle fall Bjøranger og Simonsen felles på lista vår. Hva er det ikke å like liksom..
SlettNei thriller vil jeg ikke kalle den, i og med at en kun sent i historien forstår hva den rettssaken vi er innom handler om, så vil jeg ikke si verken mørk eller thriller. Akkurat denne holdt på nysgjerrigheten min, men det er mye "da han møtte henne"-romantikk, som jeg gjerne ville styrt unna.
SlettTo felles er bra, de måtte jo med, men vi har mange gode krimforfattere i dette landet. Gøy å bli skrevet så fint om, antar det er Geir som er forfatteren :)