Da LitFest Bergen gikk av stabelen i begynnelsen av februar, var jeg så heldig å få overvære en interessant samtale mellom Kjersti Løken Stavrum og Hilde Sandvik. Skal si de fikk satt gode ord på utfordringer i samfunnet, i den grad at det for meg ble naturlig å lese hva Stavrum skriver i boken som kom ut i fjor.
Med internett ble samfunnsdebatten åpnet for alle. Men hva skjer når det frekke og ubehøvlede folket kommer til orde? Jo, eliten bekymrer seg for hat og hets, og snakker mer om falske nyheter og konspirasjonsteorier enn om det enorme demokratiske framskrittet vi har tatt.
Det er ingenting nytt med dette, for slik var det også da bøndene, arbeiderne og kvinnene kjempet seg til en plass i offentligheten: De ble møtt av elitenes angst for det frie ord.
I ettertid er det lett å se at klagesangen handlet om å holde nye grupper, som endelig fikk tilgang til offentligheten, utenfor.
Dagens situasjon minner mye om dette, ifølge ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum.
I denne debattboken går hun ut mot det hun kaller Det problemindustrielle kompleks, bestående av forskere, debattanter, kommunikasjonsfolk, akademikere, byråkrater og aktivister som dyrker en forfallsberetning om den norske offentligheten. Løken Stavrum tar også til orde for konkrete endringer i grunnlovens ytringsfrihetsparagraf og foreslår at det bør settes i gang en ny maktutredning i Norge.
Det er ganske tung tematikk som tas opp i denne boken, i alle fall er temaene alvorlige og refleksjonene hun gjør seg, verdt å lytte til. Når det er sagt, Stavrum skriver lett, hun bruker eksempler de fleste kan kjenne igjen fra det offentlige ordskiftet. Teksten er krydret med sjargong fra sosiale medier og små morsomheter, som de på kraftfulle geriljabroderier. Som her, hvor hun referer hva Johansen har sagt:
Når raseriet brer seg, hevder noen at debatten ikke fungerer lenger, mens andre gjerne kan kreve taushet fra sine meningsmotstandere fordi de ikke skal kunne krenke meg. Slik oppstår kanselleringer, noe som i sin tur selvsagt bare øker raseriet.
Vi må ikke glemme at vi bor i et av verdens mest frie land, når det kommer til demokrati og pressefrihet. Den offentlige samtalen er stadig i endring, og for oss som kan huske 40 år tilbake i tid, så er det ikke tvil om at mye har skjedd. Selve debatten blir ofte problematisert, og i kampens hete er det forverringsinstinktet vårt som er sterkest.
Den store informasjonsmengden vi blir utsatt for, får oss til å videreformidle påstander det ikke er hold i. Vi har en hang til å generalisere, og selv om de fleste unnlater å sette seg inn i ting, så er vi redd for å bli villedet. Stavrum har noen fine tanker om løsningsorientert ledelse med fokus på hva som fungerer, dette er viktig for en befolkning som stadig oppfatter samfunnet sitt som verre en det er.
Uhørt! ser på samfunnet vårt fra mange forskjellige vinkler. Den problemorienterte forskningen, hva sier den oss egentlig? Hun snakker om sosiale medier, om de er skadelige for oss, eller om de kan være et gode.
Ytringsfriheten omfatter ikke bare det å kunne ytre seg fritt; den omfatter også retten til å motta informasjon. Det er jo en stor forskjell på å anta hvordan ting er, og å få vite med sikkerhet hva som er fakta. Ettersom de færreste av oss er engasjert i offentlige debatter, er også retten til informasjon den delen av ytringsfriheten som angår de fleste av oss i størst grad i det daglige.
Flere ganger tas vi med langt tilbake i historien, til 1700-tallets Struense og trykkefriheten, hun kommenterer Henrik Wergelands oppførsel, og skriver om den frittalende og genierklærte Sanna Sarromaa, som nekter å bli politisk korrekt.
Jeg er så utrolig glad for at det finnes mennesker i Norge som har oversikten, Kjersti Løken Stavrum og Hilde Sandvik er to av dem, som jeg aktivt lytter til. Jeg prøver å unngå overskriftene, men leser bøker som denne, og lytter gjerne til podcast for å bli klokere på hva som rører seg i verden.
Å lese Uhørt! er en glimrende måte å sette seg inn i hva som skjer rundt oss. Jeg gjorde et skikkelig dypdykk, og mener bestemt at jeg kom opp igjen, litt klokere, og kanskje litt mindre redd for fremtiden.
Jeg anbefaler gjerne Uhørt! videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar