Minnesota - ny bok fra Jo Nesbø

Siden forfatterdebuten i 1997 har jeg lest og likt Jo Nesbø sine bøker, enten det er snakk om Harry Hole, Doktor Proktor, eller alt det andre han har skrevet. Eller sunget kan en gjerne si, for sangene til Di Derre, er soundtrack til store deler av mitt liv som ung. Forventningene til Minnesota var skyhøye, men jeg var ikke redd for å bli skuffet, for det blir jeg aldri, ei heller denne gangen.

Forlaget om handlingen:
Når du verken har utseende, penger eller sjarm, må du jobbe hardere enn konkurrentene. Verre er det ikke. Så det er det Bob Oz gjør. Både som etterforsker i Minneapolis-politiet og når han skal dra damer.

Bob Oz gir aldri opp. Selv ikke når han er suspendert for vold i tjenesten. Da våpendealeren Marco Dante utsettes for et drapsforsøk, lar ikke Bob seg styre av politisjefens retningslinjer. Det er nemlig noe med Dante som minner Bob på den saken han aller helst vil glemme.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 407

Kilde: PDF fra forlaget

I Minnesota befinner vi oss i den amerikanske midtvesten i 2016. Fortellerstemmen til Holger Rudi innleder, kommenterer pittelitt underveis, og avslutter historien, et klassisk fortellergrep jeg kjente igjen fra gamle bøker. 

Jo Nesbø er en mester i å skrive frem litt ufordragelige hovedpersoner, som leseren ikke kan unngå å bli glad i. Forhistorien til Bob Oz skildrer ham som litt av en drittsekk, spesielt med damene han sjekket opp. Ikke har han særlig respekt for autoriteter heller, men tradisjonen tro, er det akkurat dette som gjør at han finner ut av sakene.

Personligheten til Bob når vi blir kjent med ham, er preget av refleksjon rundt hvordan vi mennesker er med hverandre. En røff tid ligger delvis bak ham, han har hevet blikket og gått i seg selv, men presterer å bli suspendert for ustabil adferd og manglende sinnemestring. Mer vil jeg ikke si om dette, men lover deg at du vil bli varm i hjerterota flere ganger, når du leser.

Nesbø bruker ikke mange ord på å skildre menneskelig samkvem, som klarer å få meg til å sukke fornøyd og kjenne hjertet banke. En gang kom det faktisk så brått på, at jeg fikk tårer i øynene, men ikke la deg lure til å tro han har blitt soft, for Minnesota er en rå krim, det er det ikke tvil om.

            Hva i helvete hadde du å bestille ved Track Plaza? Du er suspendert, Oz! Og du var full, for helvete.
            Jeg hadde en Johnnie Walker å bestille, sjef. Jeg drakk. Jeg drikker. Jeg er suspendert, for helvete. Det oppsto en pause der Bob lyttet til overbetjentens rasende prusting. Da Walker snakket igjen, hadde han senket volumet, men ikke intensiteten:
            Du har å holde deg langt unna denne saken, Oz. Hører du? Aye aye, sjef. Jeg lover. Går straks i gang med det.

Kanskje er det blandingen av menneskelighet og råskap som gjør at jeg likte boken så godt. Gjennom historien hører vi om gjengkriminalitet, og i denne sammenheng diskuteres det hva som driver enkeltindividene i en gjeng. Å få forståelse for andre menneskers handlinger og uttalelser, virker som å være en av byggesteinene i denne historien.

Her filosoferes det også over karma, og tanken "hvordan hadde livet mitt blitt, om jeg hadde valgt annerledes for 30 år siden?" noe som fikk god gjenklang i meg, som har sett serien Dark Matter.

Skrivestilen er som vanlig preget av en god dose av den tørre humoren som jeg liker så godt. Han har gitt mange av karakterene delvis norske navn, som Joe Kjos og Mike Lunde, dette undret jeg meg over i begynnelsen, til det gikk opp for meg, at sammen med de amerikanske måleenhetene, gir det teksten et ekstra løft. Som alltid har Nesbø med mange musikalske referanser, vi hører om Bob Dylan som ble skutt der hvor vi er, og om Prince som er født her. 

Språket i Minnesota fikk meg til å sukke henført mange ganger, men også scener i boken fikk meg til å riste på hodet i rein begeistring, som når Liza sier til Bob at han er "et får i ulveklær" og når Bob en morgen sjekker hodepinestatusen sin, (det er altså måten å gjøre det på)

Minnesota er en krimroman med god driv i handlingen, den er umulig å legge fra seg når en først har begynt. Språk, plott og karakteroppbygging er av ypperste klasse, så jeg kan ikke annet enn å heise flagget for Minnesota, Jo Nesbøs blodferske utgivelse.

Denne må du ikke gå glipp av ⚅