Den må ha vært et skremmende syn for de som fikk den nær innpå seg, som for eksempel ved Fættenfjorden i Trøndelag, hvor den lå gjemt i to perioder.
Ingrid Storholmen er vokst opp med historier om Tirpitz, og har fulgt i krigsskipets kjølvann, fra Håkøya utenfor Tromsø, til Kåfjord og helt til Heiligenhafen i Tyskland.
12 november i år var det 70 år siden Tirpitz ble bombet og kantret utenfor Håkøya i Troms, hvor 971 soldater ble drept, mens 806 overlevde.
Her lå Tirpitz er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.
Hva ligger i uhyggelig aktuell og hva er en antikrigsroman? Hvilken pågående tragedie er det det siktes til her? Det er en ekkel nesten "krigersk" følelse jeg sitter igjen med, når jeg har lest ferdig boken, for her fremstilles de 2500 tyske soldatene som var i krig mot Norge og verden nesten som uskyldige guttevalper.
Denne romanen er som så mange andre en oppdiktet historie bygget på faktiske hendelser. Det som gjør boken spesiell er måten den er skrevet på, for dette er ikke en roman slik vi normalt leser den. Historien er satt sammen av enkeltstemmer fra Otto, Fritz, Uwe, Carl, Heinrich, Werner etc...., samt noen familiemedlemmer hjemme i Tyskland og noen nordmenn.
Vi begynner i 1939 når guttene blir kalt til tjeneste for den tyske marinen. Senere følger vi dem i epoker helt frem til 1990. I handlingen finner vi igjen de historiske hendelsene, men det meste er soldatenes tanker og følelser og deres dagligliv på krigsskipet.
Denne boken brukte jeg lang tid på å lese, for det føltes veldig oppstykket, og jeg kom aldri inn i flyten med lesingen. Da jeg var ferdig å lese ble jeg sittende lenge å grunne over hva jeg skulle skrive om den. Vi har alle vår ryggsekk å drasse på, og selv om jeg ikke har opplevd 2.verdenskrig, har jeg lest utrolig mange bøker med denne krigen som bakteppe, både sakprosa og romaner. Jeg greier ikke å se på 2500 tyske soldaters invadering av Norge som noe å unnskylde, og jeg greier ikke å synes synd i disse menneskene. De det var synd i var jo de nordmenn som faktisk var okkupert av en fiendtlig nasjon og måtte leve med den konstante faren for bombardement, når båten lå der den lå.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Sider: 233
Kilde: Leseeksemplar
****
I 2016 stoppet vi ved krigsminnesmerket i Frættenfjorden. Nå, en idyllisk liten fjordtarm som passeres når en kjører fra Trondheim til Snåsa.
Ja, vi ser ikke med samme øyne, og det er vel og bra! For meg var dette en storslagen bok.....
SvarSlettHa en fin kvelden før kvelden!
Jeg må innrømme at det ofte er morsommere å lese innlegg om bøker som ikke falt i smak enn de som er over seg begeistra ;o)
SvarSlettJeg har også lest denne, og likte den faktisk veldig godt- og hvem vet; plutselig en dag skal jeg skrive et kjedelig begeistra innlegg om den....
Håper du får ei fin-fin jul Tine!
Jeg liker også å lese omtaler hvor leseren ikke har likt boken, men det er ikke gøy å skrive det selv. Har jo lyst å menge seg med mengden, men i all ærlighets navn så ble det ikke sånn denne gang. Godt å få en klapp på ryggen av noen i alle fall, takk Berit, Åslaug og Marianne!!
SlettDet er bra når ikke alle er enige- for det å lese er jo en personlig handling. Vi har jo ulike bakgrunner og empatier og interesser. Og da blir det underlig om alle er enige hele tiden. Du skriver bra om hva du ikke lot deg fange av og det liker jeg
SvarSlettØnsker deg fine juledager med masse tid til å lese :)