Et øye i natten er åttende bok i Bernard Miniers serie med Martin Servaz. Jeg har fulgt denne serien med begeistring, serien er djevelsk god, men i denne boken fant jeg litt å pirke på. Lucia som kom ut i fjor hadde ikke Servaz i hovedrollen, så jeg ble litt overrasket over at han er tilbake i denne siste utgivelsen. Ikke at det gjør noe, Lucia Guererro var god hun, men Servaz er jo den jeg kjenner best, og fra nå av blir det annen hver bok med Martin og Lucia ☺
Langt oppe i fjellene, isolert fra omverdenen, bor skrekkfilmregissøren Morbus Delacroix, utskjelt og dyrket, briljant og gal. Det er mange år siden han brått sluttet å lage film og siden da har han nektet ta imot verken bekjente, fans eller journalister. Men så gjør han plutselig et unntak, for den unge filmstudenten Judith.
Samtidig blir en spesialeffekt-ekspert funnet død og maltraktert i Toulouse, bundet fast til en seng på en psykiatrisk avdeling. Han er den første som dør, men mange flere skal følge. Har mordene noe å gjøre med Delacroixs siste film, etter sigende hans aller mest grusomme, forlengst forsvunnet og kanskje forbannet?
Politietterforsker Martin Servaz står overfor det som kan være den mørkeste saken i hans karriere.
Mørk er den rette betegnelsen på handlingen i denne boken, bek mørk. Du må sette pris på skrekkfilm for å ha glede av handlingsforløpet, gjerne kunne litt om det også. Det er her "pirket" mitt ligger, for denne tematikken ligger tykk utenpå kriminaliteten som etterforskes.
I scene etter scene tas vi med til undergrunnsfester, overskridende kunst, bodyhorror, snuff-filmer og cursed images. Jeg tok meg flere ganger i å rynke på nesen da jeg leste disse ekle scenene, men Minier føler allikevel at han må forsterke det hele med setninger som "det er jo som en helvetes skrekkfilm" eller "jeg er faen meg livredd".
Minier er god på å bruke naturen og været i kulissene sine, i denne historien er det stort sett mørkt, det regner og blåser. I tillegg befinner vi oss i en øde skog dypt inne i Pyreneene, eller på et slott på en øde øy, folk blir drept på et pleiehjem og på et psykiatrisk sykehus.
Heldigvis, karakterene i historien er godt bygget opp, jeg så dem tydelig for meg, noe som bidro til at handlingen var lett å holde greie på. Vi møter igjen etterforskere som er kjent for oss som har fulgt serien. Martin Servaz sin kjæreste Lèa jobber i Afrika, sønnen hans Gustav savner henne veldig, og tar det litt ut over faren.
Når seriemorderen Julian Hirtmann blir nevnt, begynte hjertet mitt å banke fortere, for de bøkene som han fikk litt plass, har brent seg fast hos meg. Ting skjer på privaten i etterforskningsgruppen, jeg vil ikke røpe noe, derfor er det masse jeg ikke har sagt noe om i denne lille omtalen.
Har du en lidenskap for skrekkfilm må du lese denne boken! Historien er ikke av typen som kryper innunder huden på deg og skremmer deg fra innsiden. Her blir de ekle scenene mer fortalt enn følt, så om du ikke er av den veldig lettskremte typen, så er nok dette god underholdning for de fleste.
Jeg anbefaler gjerne Et øye i natten videre ⚃
Serien i rekkefølge: Hvis helvete var av is - En sang for druknede sjeler - Ikke slå av lyset - Natt - Konfirmanten - Dalen - Jakten - Lucia (ikke Martin Servaz) - Et øye i natten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar