Folk som sår i snø ble kåret til Årets bok i Sverige da den kom ut i 2023. Da jeg så at boken ble kalt "underholdende samisk feelgood" ble jeg litt lattermild, siden den siste boken jeg leste med samisk innhold var så langt fra denne sjangeren som det gikk an å komme.
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er absolutt den morsomste romanen jeg har lest, som skildrer samisk kultur. Màriddja sine gjentatte oppringninger til Siri tilfører mye humor til en historie som også har flere artige karakterer.
Romanen skal være skrevet som en hyllest til den samiske fortellertradisjonen, noe som får meg til å ville lese mer om samisk kultur og språk. Handlingen følger to par, Màriddja og Biera som på sine eldre dager ikke vil flytte på hjem, men gjør alt de kan for å lure de lokale myndighetene til å tro at alt er såre vel hos dem.
Vi møter også Kaj og Mimmi som er mye yngre, men som i likhet med de gamle også bærer på en trist historie.
Handlingen tar oss med tilbake i tid, hvor vi hører om finner som ble tvangsflyttet til Sverige, men som etter 40 år fremdeles kjenner på traumet dette ga dem. Vi hører mye om uretten som ble gjort mot dette stolte folket, som fikk kuttet røttene sine, og som i likhet med alle andre ønsker trygghet og tilhørighet i livene sine.
Tina Harnesk har en skriveteknikk hvor hun forteller hele historien på en gang. Det hoppes i tid gjennom hele romanen, kulturen som skildres er som en hovedperson i seg selv, mens sammenhengen mellom de to parenes historie åpenbarer seg mot slutten.
Folk som sår i snø er en velskrevet roman med en god dose dramatikk, til tross for den litt vemodige som preger handlingen. Finnes Siri når jeg blir gammel og ensom, skal jeg gjøre som Mànddja, ringe henne når jeg vil snakke med noen. Tina Harnesk sin neste roman Svik som går i arv kommer til våren, den skal jeg lese!
Jeg anbefaler gjerne Folk som sår i snø videre ⚄
Forlag: Pax
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar