Minnesmerke av Alice Oswald - gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez

I 2021 leste jeg Alice Oswalds dikt Ingen, og det var mitt første og eneste møte med denne poeten. Den gang slet jeg litt med "måloppnåelse", som var å få noe ut av det jeg leste, kanskje var det gjendiktningen, eller nynorsken, ikke vet jeg. Pedro Carmona-Alvarez sin gjendiktning var heldigvis mer tilgjengelig for meg, så dette hadde jeg glede av å lese.

Forlaget om handlingen: 
Alice Oswalds dikt i Minnesmerke tar utgangspunkt i Homers klassiske krigsepos Iliaden. Oswald fokuserer vekselvis på diktets navngitte falne soldater, som får sin minibiografi, og på Homers utvidede similer. 

Effekten er at den enkelte soldatens lidelser blir klarere og krigens brutalitet kommer fram i nytt og skarpt lys. Diktene kan leses selvstendig fra Homers Iliaden, og fremstår som et sterkt menneskelig og litterært dokument.

Forlag: Kolon

Utgitt: 2024

Sider: 80

Kilde: Leseeksemplar 

Boken begynner med Alice Oswalds innledning, hvor hun forteller hva det er jeg skal i gang med. For dette er ikke selve Illiaden av Homer, men et forsøk på å skildre atmosfæren.

Dette greier hun ved å ikke fokusere på selve handlingen i Illiaden, men similer fra hyrdediktningen og soldatbiografier preget av den greske klagesangen. 

Når jeg leser ting som utfordrer meg litt, titter jeg alltid bakerst i boken for å se om det ikke finnes et lite etterord. Pedro Carmona-Alvarez har heldigvis utstyrt boken med dette, og som alltid leser jeg det både før og etter jeg har vært gjennom diktverket. 

Jeg har lest Odysseen, og i likhet med denne er Illiaden en del av en gresk diktsyklus. Diktet skildrer noen uker i det siste året av den trojanske krigen. Nevner jeg Zevs, Odyssevs, Poseidon og Akillev, kjenner du helt sikkert igjen disse navnene fra de greske mytene, men de er mange flere.

Bokens begynnelse består av 7 1/2 sides "rolleliste" navnene står pent og pyntelig etter hverandre i store versaler, og byr på en fin tungegymnastikk hvis du leser dem høyt. Rekkefølgen er bestemt og i fortsettelsen av diktet vil leseren kjenne igjen navnene i soldatbiografiene, nå også i store bokstaver.
Lengden på disse er på +/- en halv side, mens resten av hver side har biter, av det jeg antar er hyrdediktningen. Disse repeteres alltid to ganger, uten at jeg klarte å finne en logisk forklaring på det.

Når man bruker similer, da sammenligner en noe med noe annet. Det er mange av dem i Alice Oswalds dikt, de begynner gjerne med "som" eller som under her "lik".
 

Lik glansen av dønningene
som hever og senker seg lydløst
når vannet gjør plass til vinden
og drømmer om dens stormer 
Digre bølger henger taust
usikre på hvilken vei de skal falle
til en bris bryter dem

Krigen har vart i ti år, soldatene er utkjørt og sikkert også lei. Diktet gir oss innblikk i livet som soldat og, som diktet under her, hva som kan ha ført til at enkelte havner i denne jobben:

En av myrmidonerne er mann med innflytelse
prins av Budeion han var velkledd
han var sjenerøs og pålitelig
inntil han drepte fetteren sin
så ble han en rømling så en tigger
så en soldat så et lik
en stein traff ham
og forstanden rant ut av skallen hans
Nå kjenner han ikke seg selv igjen
han virker blekere enn EPEIGEVS

Jeg har aldri lagt skjul på min mangel på kunnskap og ofte også forståelse, når det gjelder diktlesning, men jeg lar meg ikke stoppe, og har etter hvert lest ganske mye dikt. Med Alice Oswald sin Minnesmerke fant jeg skikkelig flyten, det er en rytme i diktsyklusen som gjorde det til en medrivende leseopplevelse. 

*******

Torsdag 6 februar kl.14:30 er LitFest Bergen i gang. Da skal Pedro Carmona-Alvarez snakke om gjendiktning av poesi. Jeg har billett og gleder meg til å lære enda mer om denne kunstformen som jeg beundrer.