Oppsummering av lesemåneden desember - og en titt på 2025

Årets siste måned er nå over, endelig? nei, det har ikke vært et sånt år heldigvis. Selv om jeg har fått kjøre sykebil og vært innlagt på sykehus et par dager, så har kroppen stort sett spilt på lag. Min verden er stor og mangfoldig, siden jeg stort sett har nesen i en bok, og sannelig greide jeg ikke å bikke 200 bøker i år også. 

I desember har jeg lest min sedvanlige julebok, Et lys i desember var fin den, men sjangeren gir liksom ikke mersmak. Jeg heiv meg rundt å var ivrig de første 6 månedene på 1001-lesesirkelen, men så datt jeg helt av, dessverre. Det samme skjedde med klassikerlesingen, jeg tok en god jafs med en gang jeg hadde lest Janne Stigen Drangsholt sin nye bok Fra Snorre til Skaranger 15 bøker ble lest, jeg hadde lest 22 av de 66 bøkene fra før, så jeg har noen igjen.

Dette leste jeg i desember: 

1. Karin Fossum - Den redde morderen - essay - 5
2. Siri Østli - Et lys i desember - 4
3. Emma Viskic - Den skyldige - 5
4. Anne-Britt Harsem - Din vilje skje - 4
5. Thomas Marco Blatt - Vekten av vindblåste trær - dikt - 5
6. Sally Rooney - Intermezzo - 6
7. Terje Bjøranger - Den tredje søsteren - 5
8. Torkil Damhaug - Forræderen - 5
9. Eivind Sudman Larssen - Ingenting å være redd for - 6
10. Camilla Gräbe og Carl David Pärson - Låneren - 5
11. Ingrid Storholmen - Bloddråpefall - sak - 5
12. Christoffer Holst - Søte, røde sommerdrømmer - 4
13. Terje Bjøranger - Barcode - 5

⭐

Sak: 1

Dikt: 1

Krim: 5

Essay: 1

Romaner: 5

II

Etter en rolig start på måneden brakte det løs halvveis uti desember med Mahler i Grieghallen, Tertneskorets årlige julekonsert er alltid like stemningsfullt, Silya and the bad santas imponerte stort, noe forestillingen Julekort fra Engen ikke gjorde. Vi var på A Concert in December på Statsraaden, en helt spesiell konsert, med et band som ikke har noe annet navn en dette. Årets høydare ble Frode Gryttens juleambivalens, som hadde utvidet til 12 medlemmer og ga mer trøkk enn noen sinne. Jeg kan ikke annet enn å fryde meg over at favorittbandet faktisk er ledet av 2 forfattere ☺

Når det gjelder neste år så fortsetter jeg i samme leia som jeg pleier, leser litt nytt, noen klassikere, og litt annet. Jeg prøver å være innom 4-5 sjangere hver måned, og som alltid skriver jeg om det jeg leser, men ikke det jeg lytter til. Målet er det samme som alltid, å presse ned antall bøker til under 200, noe jeg ikke har klart de siste årene, men jeg prøver igjen.

Krim leser jeg hver måned og nå har Krimlitteratur kommet med en fin liste over hva vi kan glede oss til sånn på starten av året. Selv begynner jeg med Jo Nesbø, som hvis alt klaffer havner på Kindelen min, i det vi ønsker 2025 velkommen. Ellers ser jeg flere godbiter her, som jeg ser frem til. Har du noe du venter spesielt på i året som kommer?

5-8 februar er det litteraturfest i Bergen, og jeg har kjøpt meg et dagspass på fredagen. Gleder meg til å fange opp litt nye vibber, og kanskje bli inspirert til å ta et dypdykk i tematikk, forfattere og bøker som ellers hadde gått utenfor radaren min. Det spennende temaet i denne syvende internasjonale litteraturfesten er Sannhet, jeg gleder meg! 

Julen ble feiret hjemme med mine foreldre og to av tre barn. Nå koser vi oss på Snåsa hos svigers, og forlater 2024 med masse snø. Takk for det gamle, dere kjære, trofaste lesere av bloggen, dere har en egen krok i hjertet mitt 💘

Takk for det gamle og riktig godt nyttår!

Bloddråpetall av Ingrid Storholmen

Ingrid Storholmen debuterte som forfatter i 2001, og siden da har hun gitt ut bøker i flere sjangere. Den eneste tittelen jeg har lest av henne er Her lå Tirpitz som kom ut i 2014. Da jeg leste boken, hadde jeg forflyttet meg fra Bergen til Trøndelag, så jeg var på en måte der handlingen har sitt utspring. Ikke at det hadde noe å si for lesingen, for Bloddråpetall handler om mennesker mer enn lokasjon.

Forlaget om handlingen:
Dette er en bok som gir stemme til sykdommen. Ikke én sykdom, men sykdom som sådan. Gjennom et kor av stemmer fra en fiktiv plass i Trøndelag kommer forskjellige diagnoser og sykdomshistorier til uttrykk. 

Personene som forteller, har ulik alder, kjønn og stilling - men alle har det til felles at de direkte eller indirekte rammes og endres av sykdom.
Over en 40-årsperode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. 

Før jeg begynte å lese, greide jeg ikke å se for meg hvordan en bok som skildrer forskningsmateriale, kan bli noe annet enn tørt og kjedelig, men der tok jeg skammelig feil.

Her møter vi mange mennesker, tydeliggjort ved fornavn og omstendighetene de lever under. Einar er postmann, som på sin siste arbeidsdag kjører gjennom bygda. Vigdis er oldebarnet til en av de 116 menneskene som omkom under det store leirraset i 1893. Hun venter på prøvesvar, når vi møter henne første gang, og utover i boken får vi høre om hennes sykdomsforløp, koblet opp mot familietraumet som leirraset førte med seg.

Å få kreft er å våkne, står det. Er det sykdommen som skal gjøre meg frisk? Skal den få meg til å ta tak i de følelsene som først gjorde meg syk?

Teksten er full av fine ordspill og korte setninger som sier mye mer enn de få ordene den består av. Her refereres til "en lege som var slepphendt med reseptene", og for meg opplevdes det som en liten eksplosjon av inntrykk. Når Storholmen bytter ut ordet "bærekraft" med "værekraft" skjer akkurat det samme. 

Vær obs på hvordan små detaljer kan sette uventede avtrykk på hjertet ditt; Mannen som skal ta blodtrykket på legekontoret, og for første gang på aldri så lenge, kjenner et annet menneskes hud mot sin, i det lille grepet når mansjetten føres på. 

Detaljene er små men virkningsfulle, og inntrykket jeg sitter igjen med etter endt lesning, er at jeg har dypdykket inn i menneskets følelsesliv, mer enn en tørr statistikk. 

Bivirkningene av forebygging og fokus på bedre folkehelse, er skyldfølelse. 

I små drypp får vi et par sider med tall fra forskningen, men dette er lærerikt og interessant og ikke kjedelig i det hele tatt. Det snakkes om flersykelighet, og jeg overbevises om at faktorer som ensomhet, sosiale relasjoner, stress, opplevelse av mestring og sosial støtte har stor påvirkning på helsen vår.

Bloddråpetall er ryddig fremstilt, hvor enkelte sykdomsforløp følges. Leirraset for over hundre år siden, brukes som eksempel på hvordan et familietraume kan ha påvirkning på helsen vår, selv etter flere generasjoner.

En del av boken viser spørreskjemaene som deltagerne jobbet med, og enkelte tilbakemeldinger fra deltagerne, hvor de kommenterer spørsmålene. 

Livstilfredshet er en måleenhet på HUNTs spørreskjema. Det burde livstakknemlighet også være, den følelsen hjelper meg med å ikke sammenligne meg, med meg selv som jeg var. Da ville jeg ønske å dø mange ganger hver dag. Men jeg vokter min egen ild, som de gamle vikingene sa, og takknemlighet er selve flammen.

Boken er interessant og lærerik, men inntrykket jeg sitter igjen med etter endt lesning er at den rett og slett er hjertevarm og nydelig. Det er godt å vite at noen oppdaterer seg på hvordan vi mennesker har det med oss selv, som til syvende og sist påvirker myndighetenes tilbud til befolkningen. 

Boken er en trøst for dem som sliter med helseutfordringer, og til de som ergrer seg over hva helse koster samfunnet, vil jeg bare si: Vi sitter i samme båt alle som en, du også!

Jeg anbefaler gjerne boken videre ⚄

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2024

Sider: 126

Kilde: PDF fra forlaget

Låneren av Camilla Gräbe og Carl-David Pärson

Jeg måtte tenke meg om en god stund før jeg bestemte meg for at ja, jeg likte boken. Den drevne krimdronningen Camilla Grebe har i denne boken fått med seg sønnen Carl-David Pärson på laget. De har et uvanlig plott, som jeg brukte litt tid på å godta premisset for, men når aksepten var på plass, fløt lesingen med forventning.

Forlaget om handlingen:
Den unge politietterforskeren Alba er sikker på at det aldri skjer noe i Sundby, det lille tettstedet hun har måttet flytte til etter å ha blitt tvangsoverført til politidistriktet. Hun tar feil.

Småbarnsfaren Leo har flyttet med familien til en idyllisk gård på landet. Han tror det skal hjelpe dem å komme over sorgen etter å ha mistet et barn. Han tar feil.
Marika, kona til Leo, er overbevist om at noe ikke er som det skal være på gården, og at noe fryktelig snart vil skje. Hun får rett.

Låneren er en uhyggelig fortelling om drivkraften til å gjenskape det som er tapt. En spenningsroman i Stephen Kings ånd.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023/på norsk 2024

Sider: 384

Kilde: Leseeksemplar

Åpningsscenen er et utdrag av en tekst med navn "Samlede tanker og refleksjoner". De første vi møter er Eurydike og Orfeus i en myte jeg også kjenner igjen fra bibelhistorien. Disse utdragene følger boken med jevne mellomrom, og tilfører litt mystikk og filosofi til teksten. 

Politibetjent Alba Engström er en kruttønne av dimensjoner, selv om utblåsningen som kostet henne jobben var helt på sin plass i mine øyne, viser det seg at dette var dråpen som fikk politisjefbegeret til å flyte over. Hun blir sendt til et lite sted i passe avstand fra Stockholm, for å putle på med kalde saker, sammen med Tore Högberg. Det skal vise seg at hun havner på et militært forskningsanlegg fra 60-tallet, og at Tore er en av dem som har deltatt i forskningen her.

Deretter blir vi kjent med Marika, hennes forfattermann Leo og den fire år gamle, traumatiserte datteren Bisse. De har leid seg inn på Norrberga gård, for å ta seg inn igjen, etter eldstedatterens brå død. Snart begynner overnaturlige fenomener, å gjøre seg gjeldende, noe som setter ekteskapet på en kraftig prøve.

Lenge følger vi disse to handlingsforløpene vekselvis, det er god utvikling i begge, og en blir godt kjent med alle karakterene, og deres familier. Jeg ante innimellom hvor koblingen ville dukke opp, men var aldri helt sikker. 

Jeg leste med et lite smil om munnen, for kyllinger som blir til kråker og pc`er som forsvinner sporløst må jo ha en forklaring i mine øyne, men den var ikke tydelig. I en av scenene drømmer Marika veldig overbevisende, at hun er den merkelige nabokona Greta, noe som var grøsselig ekkelt å "få oppleve":

        Jeg var i kroppen til Greta, og hun var full som en dupp. 
       Jeg ville rive meg løs, flykte fra rommet og den lammende beruselsen, men det gikk ikke. Jeg var fanget i henne, innestengt i den fulle naboen min. Kroppen hennes var fengselet mitt, og jeg kunne ikke gjøre noe ved det. 
        Max dukket opp i synsfeltet. Han var også naken og smilte bredt. Kroppen var full av store fregner som dannet øyer, kontinenter av rødbrun hud mot alt det bleke. Magen var rundt og struttende, under den kunne jeg skimte ildrødt kjønnshår og en halverigert penis. 
        Hva i helvete? 

Når Lånerne runnes av, var det en fornøyd leser som satt stille og fordøyet. Det er ikke noe god reklame for de, som leker med tanken på å leie seg et lite torp i Sverige for noen uker, men som skremselslitteratur funker det så det suser. 

Camilla Gräbe skriver så godt som aldri før, og det gjorde ingenting å få sønnen på lag, de er et godt radarpar!

Jeg anbefaler gjerne Låneren videre ⚄

Bokliste Jan - Des 2025

Det er det syttende året jeg lager bokliste på bloggen, en liste jeg er avhengig av for å ha kontroll på hva jeg har lest. Listen viser som før forfatter, tittel og terningkast. Terningkastet indikerer min leseglede innenfor den aktuelle sjangeren, derfor har dagsform og lesero mye å si for hvor medrivende jeg fant boken.

Håper jeg klarer å inspirere akkurat DEG til å lese bøkene jeg har likt aller best, og at du vil følge bloggen i året som kommer ☺ 

OBS! nedenunder ser du min plan for starten på året, når terningkastet kommer på, har jeg lest boken. De fleste bøkene omtaler jeg på bloggen, og lenken til omtalen vises hvis du holder musepekeren over boken i denne listen. 

Fjorårets liste endte på 207 bøker, så ingen måloppnåelse om å lese mindre. 
Du finner også statistikken min på Bokelskere og på Goodreads

1. Jo Nesbø - Minnesota - 6
2. Paula Hawkins - Den blå timen - 4
3. Claire Leslie Hall - Når jorden brister - 4
4. Hege Leandersen - Vaneknuseren - 4
5. Salman Rushdie - Seiersbyen - 4
6. Hilde Østby - Jeg elsker Dickens - 4
7. Angela Carter - Det blodige rommet - noveller - 4
8. Vidar Sundstøl - Og likevel finnes du - 5
9. Jan Grue - Det kinesiske rommet - 5
10. Karin Smirnoff - Gaupas klo - 4
11. Thomas Bagger - Kaoskoden - 6
12. Fabiano Massimi - Engelen fra München - 5
13. Sanne Mathiassen - Mia har forlatt chatten - 5
14. Anne Carson - Korte foredrag - 4
15. Thomas Hylland Eriksen - Syv meninger med livet - sak - 4
16. Alice Oswald - Minnesmerke - dikt - 5
17. Kristine Czilling Tørå - Ikke ta deg sammen - sak - 5
18. Håkon Gisholt - Blålys og hvitt pulver - sak - 4
19. Ole Asbjørn Ness - Fem dager i mai - 4
20. Ingrid Berglund - Den trettende statuen - 4
21. Andrej Kurkov - Venn av avdøde - 4
22. Gina Tandberg - Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten - 4
23. Agnes Matre - Evig fred - 5
24. Ole Asbjørn Ness - En sang om hevn - 5
25. Johanna Mo - Brottsjøen - 4
26. Magnar Johnsgaard - Moldvarpballaden - 3
27. Geir Tangen - Snøengler - 6
28. Myriam H. Bjerkli - Onkel Edward - 4
29. Eva Fretheim - Papirdukkene - 3
30. Kjersti Løken Stavrum - Uhørt! - sak - 5
31. Claude Royet-Journoud - En primitiv disposisjon - dikt - 4
32. Dana Vowinckel - En verden i flyt - 5
33. Helene Alice Nortvedt - Røde fare - 3
34. Andrine Bruland - Avviksmelding - 6
35. Bernard Minier - Et øye i natten - 4
36. Ivo de Figueiredo - Stormen 2 - 4
37. Charlotte Gneuss - Gittersee - 5
38. Annika Nordin - Tua - 5
39. Samantha Harvey - Jordbane - 5
40. Jenny Erpenbeck - Det gamle barnet - 4
41. Maria Kjos Fonn - Margaret er du i sorg - 6
42. Ingri Lønnebotn - Om dette har jeg ikke flere ord - 4
43. Jane Casey - Brent - 3
44. Rune Salvesen - Antifeministen - 4
45. Ellen Sofie Lauritzen - Menn som faller - 5
46. Johan B. Mjønes - Spuria - 5
47. Paolo Cognetti - Nede i dalen - 4
48. Håkan Nesser - Ung manns ferd mot natt - 4
49. Olof Lagercrantz - Om James Joyces Ulysses - sak - 6
50. Paco Roca - Med hodet i skyene - tegnet roman - 5
51. Dag Solstad - Genanse og verdighet - leseklubben - 4
52. Anthony McCarten - Under radaren - 5
53. Sven Petter Næss - I dødsonen - 5
54. Erlend Loe - Dyrene i Afrika - 3
55. Edouard Louis - Monique flykter - 4
56. Didrik Morits Hallstrøm - Alle andre steder enn her - 4
57. Malin Persson Giolito - Motiv - noveller - 5
58. Eivind Hofstad Evjemo - Vekk meg hvis jeg sovner - 3
59. Joakim Kjørsvik - År og dag - Dikt - 5
60. Jon Ewo - Det står skrevet i stjernene - barn - 5
61. Jon Ewo - Trollkamp - barn - 4
62. Sadeqa Johnson - Evas Hus - 4
63. Anders de la Motte - Glassmannen - 4
64. Synne Øverland - En skade og en gave - 4
65. Erik Bertrand Larssen - Urkraft - sak - 6
66. Petter Fergestad - Adams tredje øye - 4
67. Øyvind Bratberg - Falmet fløyel i London - 4
68. Anders de La Motte - Rustskogen - 6
69. Max Seeck - De fortaptes øy - 5
70. Emely Benedicte Kahrs - Hvem på en fredag - 4
71. Henrik Fexeus - Offerdyret - 6
72. Bjørn Bottolfs - Brenda Ann likte ikke mandager - 6
73. Tommy Ueland - Offervilje - 4
74. Vibecke Groth - Rovfuglene - 5
75. Lars Widding - Eva Brauns forspilte liv - 4
76. Johanna Frid - Haralds mamma - 5
77. Truls H. Grimstad - Alvoret - 4
78. Vibecke Groth - En fredsmeglers død - 4
79. Johanna Swanberg - Cassi - 4
80. Maria Grund - Nattflygeren - 4
81. Haruki Murakami - Byen bak muren - 5
82. Birte Svatun - Til deg som jeg savner - 4
83. Selma Lønning Aarø - Feliz Navidad - 4
84. Eva Aagaard - Vi ser deg - 4
85. Marit Eikemo - Vi er brødrene Eikemo - 5
86. Ljudmila Ulitskaja - Det store grønne teltet - 3
87. Parly Stallvik - Angst eller Mordene i Notting Hill - 4
88. Karen Forberg - Det første bryllupet - 5
89. Ruth Lillegraven - Mitt neste liv - 6
90. Emily Rudolf - Hotellet - 3
91. Ali Smith - Gliff - 6
92. Caterina Cattaneo - Finne veien hjem - ungdomsbok - 5
93. Ali Smith - Så inni granskauen - 5
94. Laila Sognnæs Østhagen - Elvina - 5
95. Haruki Murakami - After dark - 5
96. Lars Fr. H. Svendsen - Håpets filosofi - sak - 4
97. Nikolai Torgersen - Gater jeg har levd - 4
98. Haruki Murakami - Vest for solen, syd for grensen - 5
99. Bente Sandtorv - Venterommet - dikt - 4
100. Irene Solà - Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - 4
101. Anita Ness - Reis alene - sak - 5
102. Haruki Murakami - Manga Stories vol. 1 - tegneserie - 6
103. Haruki Murakami - Sauejakten - 5
104. Mathew Blake - Anna O - 4
105. Kaja Nygaard - En sterkere tro - 4
106. Ann Heberlein - Hannah Arendt Kjærlighet og ondskap - sak - 5
107. Stefan Ahnhem - Generasjon null - 6
108. Fumiko Enchi - Skyggekvinner - 4
109. Torborg Igland - Ingen av oss kommer tilbake - dikt - 4
110. Toril Moi - På jakt etter Norge - sak - 5
111. Eivind Buene - Jordfest - 6
112. Haruki Murakami - Elskede Sputnik - 5
113. Tove Jansson - Sommerboken - 5
114. Henrik Ibsen - Terje Vigen - dikt - 5
115. Susanne Christensen - Svalene sover på månen - 4
116. Laura Àvila - Jeg er ingen diagnose - sak - 3
117. Anders Hansen - Bli hjernesterk - sak - 5
118. Rune Christiansen - Tragedie under drivende skyer - 4
119. Haruki Murakami - Dans dans dans - 6
120. Harmeet Kaur - Superbloom - 5
121. F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby - 4
122. Samuel Bjørk - Bomberen - 4
123. Ane Farsethås - Toril Moi - I frihetens tegn - sak - 5
124. Gert Nygårdshaug - Den røde døren - 4
125. Mark Haddon - Den merkelige hendelsen med hunden den natten - 5
126. Marit Eikemo - Arbeid pågår - 4
127. Cecilie Løveid - Most - 5
128. Sunniva Lye Axelsen - Johanne den vanvittige - 4
129. Martin Baldysz - Stille grender - 5
130. Elin Brend Bjørhei - Forbannelsen på Senja - barn - 4
131. Kjersti Anfinnsen - Dødsverk - 5
132. Gaute Heivoll - Himmelens krystall - 5
133. Kristin Juliussen - Enhver rimelig tvil - 4
134. Karin Fossum - Kom hjem Amadou - 6
135. Jørgen Jæger - Narrespill - 6
136. Ann Helen Kolås Ingebrigtsen - På ein skala frå ein til ti - 6
137. Helga Flatland - Så gjør vi så - 4
138. Hanne-Lene Dahlgren - To om gangen metoden - sak - 5
139. Cecilie Løveid - Tenk om isen skulle komme - 4
140. Cecilie Løveid - Alltid skyer over Askøy - 4
141. Anders og Anette De la Motte - Mord under solen - 4
142. Anne Holt - Diamanter og rust - 6
143. Jan-Erik Fjell - Ulvestuen - 4
144. Levi Henriksen - Snø vil falle over snø som falt - 5
145. Ørjan N. Karlsson - Det levende mørket - 5
146. Levi Henriksen - Lyset de døde ser - 5
147. Abid Raja og Torkil Damhaug - Kismat - 6
148. Agnes Ravatn - Doggerland - 5
149. Terje Bjøranger - Taperen - 6
150. Espen Skjerven - Ingenting å skjule - 4
151. Ingar Johnsrud - De svarte enkene - 5
152. Ketil Bjørnstad - Elvestad - 5
153. Bjørn Bakken - Gjenskapelsen - 5
154. Thomas Enger og Johana Gustawsson - Sår - 6
155. Ingeborg Arvola - Ulvespor - 5
156. Mikael Niemi - Populærmusikk fra Vittula - 4
157. Edouard Louis - Kollaps - 5
158. Laura Djupvik - Nattbarnet - 4
159. Per Petterson - Du er hjemme nå - 3
160. Heidi Sævareid - Positurene - 4
161. Ida Hegazi Høyer - Det nye hjertet - biografi - 5
162. Aslak Nore - Ingen skal drukne - 5
163. Fredrik Backman - Mine venner - 5
164. Mimir Kristjansson - Gjør Norge greit igjen - 5
165. Vigdis Hjorth - Det gode mennesket i Sandvika - 5
166. Chris Tvedt - Her kommer natten - 5
167. Aslak Nore - Alliansen - 4
168. Ida Frisch - Sort hund - 5
169. Pedro Carmona-Alvarez - Rust sover aldri - skuespill - 6
170. Anne Elvedal - De som dreper på en mandag - Krimslam - 5
171. Helle Haugsgjerd - Ubrukelig - 6
172. David Szalay - Kjøtt - 4
173. Simon Stranger - Stranger - 5
174. Danby Choi - Du skal tro at du er noe - 5
175. Oksana Vasyakina - Såret - 5
176. Toon Tellegen - Pinnsvinets lengsel - 4
177. Linda Sandbæk - Terapeutens jul - 4
178. Arnt Steffensen og Kjersti H. Johnsen - De ensomme hjerters bar - 4
179. Tina Harnesk - Folk som sår i snø - 5
180. Tobias Strøm-Blakstad - Terrarium - 4
181. Jon Fredrik Fikse - Sannhet 2035 - 6
182. Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - sak - 5
183. Truls Horvei - Små fristelser - 4
184. Liz Moore - Guden over skogene - 4
185. Karl Ove Knausgård - Jeg var lenge død - 6
186. Kerstin Ekman - Min bokverden - sak - 4
187. Julian Sancton - Galehus ved verdens ende - sak - 5
188. Hilde Rød-Larsen - I hvalens buk - 3
189. Sumayo Jirde Cali - Om kamp og kjærlighet - 5
190. Reese Witherspoon og Harlan Coben - Uten et ord - 5
191. Birger Emanuelsen - Odysseen - 5
192. Holly Jackson - Ikke helt død ennå - 4

Når en krimserie gjør kraftig inntrykk - Terje Bjøranger

Mitt første møte med bokserien som har imponert meg så mye var Business, bok tre i denne serien. Den boken kom ut i 2019, og ble etterfulgt av Kalifatet to år etter. I år kom den femte boken i serien Den ingen ser, og igjen satt jeg klistret til boken. 

Hovedpersonen i denne serien er Charlie Robertsen, er en ærlig og hardtarbeidende politimann, som har hjertet på rett plass. Alle bøkene er å finne på Storytel, de er glimrende lest inn av Håkon Ramstad, fant jeg ut da jeg lyttet meg gjennom de to første bøkene i serien nå i desember, Den tredje søsteren og Barcode.

Forlaget om handlingen: 
Tre søstre. To drept. Ett vitne. Nadia skulle vært død. Hennes søstre Samira og Nazma blir brutalt myrdet, men Nadia klarer å gjemme seg. Hvem står bak drapene? Hvorfor ble søstrene drept? Hva skal skje med Nadia? 

Opprullingen av saken tar oss med til lukkede miljøer i Oslo og bortgjemte landsbyer i Pakistan: Journalisten Mikkel – kollega og venn av Nazma – blir mannen som skal finne løsningen på gåten. 

Det er ofte sånn at forfattere skriver seg varm i trøyen, noe som kanskje var grunnen til at jeg ikke leste denne etter å ha lest Business i 2019. Snakk om å måtte revurdere meningene sine, for bok 1 i Charlie Robertsen serien, er absolutt på høyde med det beste innen sjangeren. 

Forlaget om handlingen:
I Barcode blir en ung kvinne funnet brutalt drept ved Sognsvann, hun er kledd i politiuniform og har en påfallende tatovering på brystet. Dagen etter hopper en toppolitiker fra Arbeiderpartiet foran toget på Lillestrøm stasjon. Etter hvert som politietterforsker Charlie Robertsen dykker ned i disse sakene ser han sammenhenger ingen andre er villige til å se. Robertsen og teamet hans vikler seg inn i et beksvart Oslo hvor narkotikaen flyter, og prostitusjon og menneskehandel er dagligdags.

Der den første boken handler mest om tvangsekteskap og æresdrap, har bok to fokus på organisert kriminalitet, menneskehandel og prostitusjon. Videre, skriver han i Business om barn som utnyttes seksuelt på nett, og i bok 4 er det fremmedkrigere som vender hjem fra IS-kalifatet som er tema, før tematikken i siste bok vender tilbake til tvangsekteskap og .
De tre siste bøkene har jeg blogget om, klikk på lenken hvis du har lyst å lese omtalene.

Hva er det som gjør at jeg finner disse bøkene så overbevisende? Jeg tar meg i å lese dem som sakprosa, og må stadig minne meg selv om at selv om Terje Bjøranger har masse kunnskap om det han skriver om, så er det krim dette her. Spennende, underholdende og lærerik krim, fra en som virkelig vet hva han snakker om!

En lærerik samtale; Magnus, Bjøranger og Svensson i september

Allerede i 2001 ga Terje Bjøranger ut Tvangsekteskap som begrunnelse for barnevernsvedtak, året etter kom Islamsk rett : oversikt, landinformasjon og lovsamling og seks år etter det Arbeid mot tvangsekteskap : en veileder – i samarbeid med Gunnar Svensson. I tillegg til Den ingen ser som kom i år, ga Bjøranger og Svensson også ut sakprosaboken boken Æresrelatert kriminalitet, som de mottok Shabana Rehmans minnepris for i mai - gratulerer, dere står virkelig på barrikadene for en viktig sak!

Forlaget om boken:
Æresrelatert kriminalitet beskriver æresbegrepet som styrer hverdagen innenfor en æreskultur, og viser hvordan æresrelaterte handlinger rammer dem som utsettes for dem. 

I Norge knytter æresrelaterte konflikter seg særlig til innvandrergrupper med røtter i Midt-Østen, Nord-Afrika, Pakistan og Afghanistan – men også andre miljøer er berørt. 

Æresrelatert kriminalitet rammer særlig jenter og kvinner, og omfatter blant annet vold og drap, berøvelse av personlige frihet og påtvungne arrangerte ekteskap.

Forfatterne av boka har arbeidet med æresrelaterte konflikter i mer enn 25 år innenfor politiet, migrasjonsmyndighetene og barneverntjenesten. Terje Bjøranger er politiadvokat i Kripos, mens Gunnar Svensson er politioverbetjent og politiets representant i Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold , som begge var med å starte i 2004.

Temaene Bjøranger jobber med er av den typen som vanlige mennesker helst ikke vil vite noe om. Det er mest behagelig å gå rundt i verden og ikke måtte forholde seg til disse tingene, som han og mange med ham jobber hardt med hver dag. Å bruke kunnskapen til å skrive krim er en genial måte å nå ut til folk på, og siden jeg synes at vi alle bør vite litt om disse tingene, ønsker jeg å tipse om disse viktige og veldig gode bøkene.

Hva tenker du? velger du deg bøker som belyser sider av samfunnet du ikke er en del av selv? Har du lest disse bøkene kanskje? Ute er det mørkt og klink is, etter at regnet har forsøkt å vaske bort snøen som lå her i julen. Jeg skal i gang med en ny bok og ønsker deg som har lest helt hit, en riktig fredelig romjulstid ☺

Serien i rekkefølge:

Den tredje søsteren  2010

Barcode                    2017

Business                   2019

Kalifatet                    2021

Den ingen ser           2024

Ingenting å være redd for av Eivind Sudmann

Det er ti år siden Eivind Sudmann debuterte som forfatter med romanen Ingen savner Edward Niema. Jeg likte denne godt og var kjapt frampå når neste bok, Etter dette skal vi alltid være fra hverandre, kom fire år senere, og ble like begeistret. Denne suksessen ble fulgt opp med Vi er basert på en sann historie, og jeg kan med sikkerhet påstå at årets utgivelse topper dette flotte trekløveret, for en nydelig historie!

Forlaget om handlingen:
Der romanen begynner er det Thomas som har kontroll. Han reiser landet rundt med foredraget Det gode livs grammatikk, og viser store forsamlinger hvordan også de kan snu motgang og smerte til innsikt og ro. 

For det er Thomas som bestemmer hva han er villig til å ta med seg videre. Og selv om hans egen barndom gikk opp i flammer, er alt som det skal være nå, i det trygge familielivet han selv har skapt.

Så hvorfor mottar han lydopptak og fotografier av seg selv og familien? Hvorfor blir han iakttatt? Denne uavklarte situasjonen vekker noe i Thomas, en uro han lenge har forsøkt å legge bak seg. For hvordan bygger man seg en god nåtid, hvis fortiden var virkelig vond?

Ingenting å være redd for er en roman med god utvikling. I begynnelsen av historien reiser foredragsholderen Thomas til Bergen, hvor han med selvtillit snakker om å bygge en stabil grunnmur, som vårt gode liv senere kan bygges på. 

Det er en fryd å lese om en foredragsholder med god selvsikkerhet går gjennom alle fasene i forkant av et foredrag, tenker dette ikke er hverdagskost for mange som skal i ilden på denne måten.

Etter hvert skal vi lære at det ikke alltid har vært sånn. Helt fra begynnelsen har vi fått høre små drypp fra barndommen hans, en far som tidlig takket for seg, og en mor som ikke hadde sin eneste sønn på førsteplass. 

Jeg vet at det var i dette huset jeg våknet hver morgen, at det var her jeg trakk gardinene til side og så ut på nettopp denne veggen av trær, denne skrånende hagen. For det er dette stedet som er mitt utgangspunkt, og når jeg ser det for meg slik i detalj, finnes det ikke underlig at det var nettopp dette stedet de andre barna fortalte historier om, at det var vårt hus de advarte hverandre mot å oppsøke.

Dette er en roman som virkelig kryper inn i sjelen din, den viser stadig to sider av hovedpersonen, han er vellykket og ikke, han har det fælt hjemme, og ikke - på den måten tror jeg på det jeg leser, og lar meg lett overrumple underveis. 

Teksten sirkulerer rundt fortidens store tenkere som Pascal, Aurelius og Seneca, det Epikur sier om å frykte døden er så enkelt men akk så sant. Gjennom hele romanen får vi små smakebiter av foredraget Thomas holder, og også dette er kloke ord, som jeg likte å høre. Som at det ikke er plass til hele barndommen i et godt voksenliv, derfor kan vi redigere livshistorien slik at det blir lettere å leve med denne fortellingen.

Ingenting å være redd for er ikke en belærende livsmestringsbok, det er en psykologisk roman hvor gullkorn fra de store tenkerne blir satt i sammenheng med vårt liv, på en naturlig måte. Boken er kort men innholdsrik, og jeg kjenner et par dager etter jeg leste den, at den ble med meg godt inn i den neste boken. 

God jul folkens, jeg anbefaler gjerne denne boken videre ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 176

Kilde: Biblioteket

Forræderen av Torkil Damhaug

Den tre ganger Rivertonprisvinneren Torkil Damhaug har skrevet tolv romaner. Det alltid blitt påpekt at hans krimromaner er like mye skjønnlitteratur av høy kvalitet som tradisjonelle krimfortellinger, når det gjelder Forræderen er det en psykologisk roman, som i form og innhold ligger langt fra krimsjangeren. Jeg har lest de 5-6 siste bøkene hans, og så derfor med forventning frem til å lese årets utgivelse. 

Forlaget om handlingen:
Morens død får fortelleren i denne romanen til å vende tilbake til notatbøkene han som ung alltid hadde med seg. Ut fra notatene vokser en historie om fortiden frem. Som tjueenårig medisinerstudent bor fortelleren i et kollektiv, kalt Slottet, der alt skal prøves ut i frihetens navn, og der familien som institusjon er erklært død. Fortellingen tar deg med til disseksjonssalen på det anatomiske instituttet i Bergen, og til det ikke alltid like edruelige arbeidet på byens bryggeri. Den tar deg med til den frodige øya der noe makabert synes å være forsvunnet i et hull i en venninnes hukommelse, og til forsøket på å erobre en flybase i Danmark. Og den tar deg med til det som rammer deg når du er fullstendig uforberedt – møtet med den du aldri kommer til å glemme.

Forræderen er fortellerkunst av stor kvalitet. Jeg er fengslet og interessert fra første stund, fryder meg over gjengen i kollektivet og kolleger på Hansa bryggeri. 

Vi befinner oss i 1979, dette blir ikke stavet og slått stort opp, men kommer frem i teksten når sivil ulydighet i Alta vurderes i kollektivet. På samme måte får leseren subtile hint om karakterenes utfordringer, som uskyldige uttalelser og spørsmål senere, bygger videre på. 

Romanen handler om hvordan vi praktiserer frihet, om hvordan mange lever ufrie liv, og ikke selv er bevisst det. Jeg likte godt avsnittet hvor kollegaen Frank tilbyr hovedpersonen å flytte inn i kollektivet, og viser ham et essay han har på trykk i et blad, med beskjed om å ikke lese før han er klar.

        Jeg leste samme natt.
        Den borgerlige familien er den rådende maktas uunnværlige redskap, slo Frank fast i første avsnitt. Ingen oppsiktsvekkende ny tanke. Heller ikke at familien hindrer selvstendig tenkning, hindrer tvil og spontanitet. For ikke å snakke om frihet, familien er et fengsel bygd inn i sinnene åre, den nekter oss å leve som oss selv.

I denne romanen møter vi et knippe radikale ungdommer, som har sine nøye gjennomtenkte prinsipper å leve etter, fri fra lånekassen og familiens åk. Hovedpersonen flytter sammen med Frank, Eli, Timmo og et par andre. Deres personlige historier vokser frem gjennom handlingen, som i begynnelsen dreier seg om sommerjobben på bryggeriet og disseksjonssalen.

Eli har vært ute for noe traumatisk, og i innledningen er hovedpersonen med henne tilbake til hvor det skjedde. Så hører vi ikke mer om dette på en stund, bare små kommentarer rundt hvordan Eli har det, gjør at nerven som er plantet, fortsetter å vokse.

Torkil Damhaug imponerer igjen, han har en leken måte å skildre naturen på, karakterene forholder seg naturlig til hverandre, og som leser føler jeg at dette er på ekte. Han bruker helt sikkert alle triksene i "forfatterboken", men de er godt fundamentert i teksten, så jeg legger ikke merke til det.

Jeg anbefaler gjerne Forræderen videre ⚄

Der denne fortellingen slutter, begynner en ny, som er under utarbeiding. Denne neste romanen foregår i Paris i en turbulent tid på begynnelsen av 1980-tallet.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 224

Kilde: Biblioteket