Oppsummering av lesemåneden desember

Og da var året over dere, og siste måned er klar for oppsummering. Det viser på antall bøker at jeg har sluttet å være ute, beina svikter og jeg kan ikke bruke timer hver dag på å gå på tur, sånn som jeg pleier. Da blir det mer lesing, uten at denne måneden gjenspeiler det så veldig. Julen tilbrakte jeg som noen har fått med seg hjemme helt alene. SAS kansellerte flyvningen min på morgenen lillejulaften, og noe alternativ fantes ikke. Jeg har det fint med bøkene mine, men dette kom brått på, og var ikke selvvalgt. Det ble en rar jul. 

Desember ser slik ut:

1. Paul Lynch - Prophet Song - Booker - 5
2. Mohsin Hamid - Den motvillige fundamentalist - 1001 - 5
3. Anne Holt - Tolv utemte hester - 5
4. Merethe Lindstrøm - Når vi synger - 4
5. Karin Fossum - Brudd - 4
6. Sumaya Jiride Ali - Et liv i redningsvest - 5
7. Gunn Marit Nisja - Gullungen - 4
8. Brit Bildøen - Gult farevarsel - 5
9. Kim Leine - Karolines kamp - 4
10. Marte Munkhaugen Eggan - Desemberfloker - noveller - 5
11. Edvard Hoem - Husjomfru - 4
12. Michel Houellebecq - Muligheten av en øy - 3
13. Ørjan N. Karlsson - Natten reiser alene - 5
14. Hjorth & Rosenfeldt - Skylden man bærer - 6
15. Jocelyne Saucier - Mange mil før mørket faller - 4
16. Stefan Ahnhem - Byttet - 4

Romaner: 9

Noveller: 1

Krim: 5

Sak: 1

Blant disse bøkene er Bookervinneren som jeg sikret meg et eksemplar av med en gang jeg hørte at det var en ire som vant. Jeg har også lest en bok på 1001-listen denne måneden, og greide 10 av 12 bøker i lesesirkelen. Er fornøyd med det, og klar for ny lesesirkel i 2024.

Krimlitteratur.com med Geir Tangen i spissen har gjort en kjempejobb i år, med å blant annet løfte frem oss bokbloggere. På selveste julaften hadde jeg mine 15 minutter i spotlighten, noe som var veldig kjekt. 

Etter å ha stått lenge i kø på biblioteket for å få låne Skråpånatta, ordnet det seg i romjulen, jeg hoppet fra nr. 306 i køen, da jeg fant boken på 10-dagers lån. Yippi! det var nesten som å vinne i lotto.

I 2023 fikk jeg 229 bøker på leselisten min, og er fornøyd med det, selv om håpet var å lese mindre med årene, ikke mer. Jeg satt et lesemål på Goodreads på 170, men selv om Goodreads gratulerer meg med målgangen, så var jo mitt mål, å ikke krysse mållinjen. (Grunnen til at det står 192 bøker, er at ikke alle bøkene jeg har lest er å finne på dette nettstedet.)

 

Kultur i desember:

Operaprat med Frode Skag Storheim var en fryd å få med seg, så mange kommende operastjerner vi har å glede oss til i årene som kommer! Jon Fosse ord for ord tok mye av nobelhelgen min, både på Vestnorske teater og hjemme foran tv`en. 

Showet med Frode Gryttens beatband er en årlig tradisjon for oss, og de var bedre i år enn noen sinne. 

DnS: Kjøkkenet er hjemmets hjerte, og Diktatoren for andre gang, denne gang med følge. Tertneskorets julekonsert er selvsagt å få med seg, og i romjulen var det full fest med Dverger og gløgg.

Starten på det nye året er planlagt, og med Skråpånatta i hus, er det ikke tvil om hvilken bok jeg trakker over i det nye året med. Resten av planen ser dere her:

Godt nytt år dere!

Skylden man bærer av Hjorth & Rosenfeldt

Dette er den åttende boken i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman, en psykolog som selv har litt av en personlighet å stri med. Boken er solgt til 34 land, så det er ikke bare hos oss i Norge den har blitt en hitt. Jeg har fulgt serien fra dens begynnelse, og så med forventning frem til fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
Riksmord-avsnittet står i fare for å bli nedlagt, etter at en av gruppens egne etterforskere ble arrestert for drap. Under et krisemøte om hvordan avdelingen kan reddes, blir det varslet om et nytt mord. En kvinne i sekstiårsalderen er funnet drept på en grisegård utenfor Västerås- og det finnes spor som tyder på at drapet utført med nettopp Riksmord i tankene. Vanja Lithner som leder arbeidet, kaller inn de gjenstående medlemmene, blant dem sin biologiske far, den profilerte kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som har bidratt til å løse en rekke saker.

Bergman har sitt å stri med, også utenfor politihuset. Nylig døde Tim, en klient som også mistet et barn i tsunamien i 2004. Kan hende så Tim Sebastians datter Sabine i kaoset? Sabine ble aldri funnet, og nå vil Bergmann aldri få vite hva Tims hukommelse rommer fra de traumatiske timene. Men kanskje Tims datter Cathy husker noe? Etter farens død planlegger hun flytting til Australia. Rekker Sebastian å snakke med henne før hun flyr til andre siden av jorden?

Storsjarmøren Sebastian Bergman har rundet seksti år, han har fått dreis på forholdet sitt til datteren Vanja som nå er sjefsetterforsker på Riksmord. I tillegg har han tilsynelatende fått orden på sexavhengigheten, som har preget personligheten hans i mesteparten av denne serien.

To drap i rask rekkefølge retter en hevnens finger mot Sebastian, internpolitikk og intriger gjør at den øverste politisjefen ikke vil ha ham med på laget lengre. Men, de som er igjen av Torkel Höglunds gode gamle Riksmord, etter at han og Billy er ute, trenger ham. Sebastian Bergman blir også stalket i sitt eget hjem av en fanatisk kvinne, og avsløringen av den avdøde Tims løgner, bygger oppunder uroen han føler.

At det første mordet har med Sebastians privatliv å gjøre, finner de fort ut av, og like fort får de på det rene hvem som er ugjerningsmannen. Problemet er å finne ham, og før det skjer, blir de lurt trill rundt, så han får mer tid til å fullføre planen sin.

Skylden man bærer er en handlingsmettet krim med høy spenningskurve. Når karakterene er så kjente, som de er for den som har fulgt serien, byr ikke familiekonstellasjonene på noen utfordring. Leser du denne først, (går du glipp av mye god krim), og selv om du absolutt vil ha glede av dramatikken og actionnivået, så vil du nok undre deg over enkelte detaljer. 

        HVA HAR JEG GJORT?
Det var hundretusenkronersspørsmålet. Hvis han fant svaret på det, kunne de finne den skyldige, pågripe ham, pakke sammen og gå hjem. 
Men han, som var den eneste som kunne svare på hvilke nye mulige ofre som fantes, husket de færreste av dem. De hadde aldri vært viktige for ham. Det var sannheten.
        Han ville ikke ha noe med sannheten å gjøre.

Hvis du bare har lest de første bøkene i denne serien, så stusser du deg nok når jeg etter denne boken sier, "stakkar, stakkar Sebastian Bergman". Sjelden har en tittel rommet så mye, og en krim spilt opp til så mange forandringer i et persongalleri. Jeg satt klistret til boken, og savner den der terningen med 7 prikker, for bedre enn dette blir det ikke ⚅

Rekkefølgen på serien er denne: 

Mannen som ikke var morder

Dødens disippel

Fjellgraven

Den stumme jenta

Ikke bestått

En høyere rettferdighet

Som man sår

Skylden man bærer

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2023

Sider: 406

Kilde: PDF fra forlaget

Bokliste Jan - Des 2024

Det er det sekstende året jeg lager bokliste på bloggen, en liste jeg er avhengig av for å ha kontroll på hva jeg har lest. Listen viser som før forfatter, tittel og terningkast. Terningkastet indikerer min leseglede innenfor den aktuelle sjangeren, derfor har dagsform og lesero mye å si for hvor medrivende jeg fant boken.

Håper jeg klarer å inspirere akkurat DEG til å lese bøkene jeg har likt aller best, og at du vil følge bloggen i året som kommer ☺ 

OBS! nedenunder ser du min plan for starten på året, når terningkastet kommer på, har jeg lest boken. De fleste bøkene omtaler jeg på bloggen, og lenken til omtalen vises hvis du holder musepekeren over boken i denne listen.

Du finner også statistikken min på Bokelskere 

1. Debora Levy - August Blue - 4
2. Ben Lerner - 10:04 - 1001 bok - 5
3. Lars Mytting - Skråpånatta - 5
4. Jon Fosse - Melancholia I - 4
5. Vidar Sundstøl - Dag fra natt - 6
6. J.M. Coetzee - Langsom mann - 1001 bok - 4
7. Sara Strømberg - Skygger - 4
8. Bjørn Bakken - Blind hevn - 5
9. Henry James - Tommeskruen - 1001 - 4
10. Mohlin og Nystrøm - Det siste livet - 5
11. Jennifer Egan - Bølle på døra - 1001 - 4
12. Thomas Bagger - Stamina - 5
13. Tina Åmodt - Den andre moren - 5
14. Karin Härjegård - Å isbade blant fjellene - 4
15. Kjell E.P. Hurum - Dødelig makt - 5
16. Bjarte Breiteig - Mine fem år som far - 4
17. John Ajvide Lindqvist - Vennligheten - 5
18. Sara Strömberg - Skred - 4
19. Johanna Mo - Hjertegress - 3
20. Johan Lindvall - Februar - 5
21. Liza Marklund - Stormberget - 3
22. Jaran Dammann - Mørkets ansikt - 4
23. Håkan Nesser - Det kom et brev fra München - 6
24. Randi Fuglehaug - Fallesjuke - 4
25. Eva J. Stensrud - Skyggeadvokaten - 5
26. Myriam H. Bjerkli - Samiras død - 5
27. Agnes Lovise Matre - Fritt vilt - 4
28. Thomas Korsgaard - En måtte nok ha vært der - 3
29. Therese Aasvik - Ingenstedsøya - 5
30. Randi Fuglehaug - Tonedød - 4
31. Max Seeck - Djevelpakten - 5
32. Randi Fuglehaug - Skallebank - 5
33. Keum Suk Kendry-Kims - Ugress - 6
34. Bernard Minier - Lucia - 4
35. Audur Ava Olafsdòttir - Eden - 6
36. Didrik Morits Hallstrøm - Kvinne savnet - 3
37. Alex Ahndoril - Jeg kommer til å finne nøkkelen - 4
38. Gwendolyn Brooks - Maud Martha - 3
39. Signe Holm - Godset - 4
40. Mikael Niemi - Stein i silke - 5
41. Paul Auster - Usynlig - 1001 - 5
42. J.M. Coetzee - Polakken - 5
43. John Ajvide Lindqvist - Håndtering av udøde - 3
44. Eva Fretheim - Fuglekongen - 4
45. Nina Ring Aamundsen - Maria, Maria - barn - 5
46. Anne Stern - Jordmoren i Berlin - 5
47. Therese Bohman - Andromeda - 4
48. Torborg Nedreaas - Jeg skal ha revansje - noveller - 6
49. Wenche Mühleisen - Alt jeg frykter har allerede skjedd - 4
50. Andreas Kolle - En kort historie om norsk kunst - 5
51. Kristine T.G. Hardeberg - De fordømte - 5
52. Elina Backman - Når kongen dør - 4
53. Michel Houellebecq - Noen måneder i livet mitt - 4
54. Elin Brend Bjørhei - Døden i Munkemyra - barn - 6
55. Hanne Gellein - Alle fugler små - 5
56. Maria Navarro Skaranger - Jeg plystrer i den mørke vinden - 5
57. Katja Oskamp - Marzahn mon amour - 4
58. Marit Reiersgård - Liksteinen - 5
59. Maja Lunde - Lukkertid - 5
60. Jon Øystein Flink - Dobbeltgjengerne - 4
61. Hanne Gellein - Døden skal du lide - 4
62. Eivind Hofstad Evjemo - Ingens herre - 4
63. Hanne Gellein - Aldri være trygg - 5
64. Maria Navarro Skaranger - Emily forever - 4
65. Heine Bakkeid - St. Avenger - 4
66. Inger Johanne Øen - Det du eier evig - 4
67. Heine Bakkeid - Sorgsankeren - 5
68. Anita Silden Prante - Menopauseboka - sak - 5
69. Kristine Storli Henningsen - Den siste festen - 5
70. Jim Thompson I - Fikserne - 4
71. Joseph Roth - Opprøret - 4
72. Jim Thompson II - Innbyggertall: 1280 - 5
73. Solgunn Solli - Krigens modigste menn - barn - 5
74. Jim Thompson III - Et helvetes kvinnfolk - 4
75. Hege Duckert - Å bestemme over livet om Katti Anker Møller - biografi - 5
76. A.M. Ollikainen - Klatreren - 5
77. Sven Petter Næss - Løvinnen - 4
78. Louise Kennedy - Overtredelser - 6
79. Jim Thompson IV - I kveld, min elskede - 4
80. Salman Rushdie - Kniv - sak - 5
81. Martin Baldysz - Fallgard - 5
82. Danby Choi - Kanseller meg om du kan - sak - 5
83. Britt Bildøen - Tre vegar til havet - 4
84. Rebecka F. Quang - Guling - 4
85. Martin Baldysz - Vardane - 4
86. Jon Michelet - Orions belte - 3
87. Hanne Kolstø - Psykopatmusikk - 6
88. Unn Conradi Andersen - Bli litt til - 5
89. Andrew McMillan - Synd - 6
90. Barbara Kingsolver - Demon Copperhead - 6
91. Nina Witoszek og Eva Joly - Det blåøyde riket - 5
92. Kaja Nygaard - Et mørkere vann - 4
93. Arne Dahl - I sirkelens sentrum - 5
94. Per Marius Weidner-Olsen - En dag ved sjøen - 4
95. Cormac McCarthy - Frukthagen - 3
96. Gine Cornelia Pedersen - Jeg skal hente deg - 5
97. Sven G. Simonsen - Mørkefall - 6
98. Kjell Westö - Skumring 1941 - 4
99. Jo Nesbø - Kongen av Os - 5
100. Nicolai Houm - Hver torsdag klokken nitten - 4
101. Guadalupe Nettel - Sjelden fugl - 5
102. Tove Alsterdal - Dyp havn - 4
103. Ann Elin Kringlen Ervik - Plipp, Plopp og Plaske - barn - 5
104. Pam Jenoff - Skjulestedet - 4
105. Lars Ramsli - Fjellet, geværet, vannet - 2
106. Hilde Susan Jægtnes - Solens sønn - 4
107. Anna Albrigtsen - Solen treffer andre ting enn oss - 3
108. Andrev Walden - Jævla menn - 5
109. Espen Skjerven - Svikere - 6
110. Atle Nielsen - Syv armer - 4
111. Karl Ove Knausgård - Kjøttets ingeniører - essay - 5
112. Karen Thommesen - Djeveløya - 4
113. Natalia Ginzburg - Alle våre gårsdager - 4
114. Vibeke Tandberg - Hestedagboken - 4
115. Frits de Bourg - Øyenvitnene - 5
116. Paul Auster - Baumgartner - 5
117. Merete Lien - Appelsinparken - 3
118. Terje Bjøranger - Den ingen ser - 6
119. Gillian McAllister - Den natten - 5
120. Anne Elvedal - Du kan kalle meg Jan - 5
121. Toril Moi - Språk og oppmerksomhet - essay -  5
122. Mikael Ressem - Levende død - 4
123. Miriam Stendal Boulos - Jeg kan ikke se mor noe sted - 4
124. Melissa da Costa - Dagene som kommer - 4
125. Malin C.M. Rønning - Det tolvte huset - 5
126. Liza Ridzèn - Tranene flyr mot sør - 5
127. Line Baugstø - Evil Grandma - 4
128. Anne Lindmo - Min tur - 6
129. Hilde S. Palladino - Den som bærer skyld - 4
130. Jan-Erik Fjell og Jørn Lier Horst - Skriket - 4
131. Liv Mossige - Eels have - 4
132. Bård Torgersen - Ete jord - 4
133. Pål Gerhard Olsen - Til margen - 4
134. Else Kåss Furuseth - Else går til psykolog - 4
135. Giuliano da Empoli - Trollmannen fra Kreml - 5
136. Ketil Bjørnstad - Norefjell - 5
137. Morten Byhring - Betonghjerte - 5
138. Karin Fossum - I begynnelsen var mørket - 5
139. Andreas Veie-Rosvoll - Store små eventyr - 5
140. Linn Strømsborg - Faen Faen Faen - 4
141. Zadie Smith - Bedrag - 4
142. Alia Trabucco Zeràn - Ren - 4
143. Hogne Hongstad - Svik - 5
144. Lars Mæhle og Lars Rudebjer - Rasmus rydder - 5
145. Kristina Ohlsson - Kristuskransen - 6
146. Nikolaj Frobenius - Rasende lys - 5
147. Helene Guåker - Allmenningen - 4
148. Abid Raja - Vår ære og vår frykt - 5
149. Carmen Mola - Bruden - 3
150. Mimir Kristjansson - Pabbi - 4
151. Gaute Heivoll - Min tid i disse skogene - 5
152. Jørgen Brekke - Det blinde vitnet - 4
153. Sofia Lundberg - Det siste kunstverket - 4
154. Jevgenjev Zamajatin - Vi - 4
155. Drangsholt og Eide - Fra Snorre til Skaranger - 5
156. John Ajvide Lindqvist - Rommet i jorden - 4
157. Ingvar Ambjørnsen - Døden på Oslo S - klassiker - 5
158. Eivind Riise Hauge - Halvard Borges Forbrytelser - 5
159. Hanne Ørstavik - Like sant som jeg er virkelig - klassiker - 4
160. Lars Mytting - Hel ved - klassiker - 4
161. Gard Sveen - En dag skal du dø - 5
162. Gard Sveen - Messe for en morder - 5
163. Kjartan Fløgstad - Fyr og flamme - klassiker - 2
164. Dag O. Hessen - Å tenke med Zapffe - 5
165. Marie Kinge - Du lurer ikke meg - 5
166. Erlend Loe - Naiv super - klassiker - 4
167. Even Teistung - Endestasjoner - 3
168. Kyrre Andreassen - Ikke mennesker jeg kan regne med - 3
169. Rebecca Wexelsen - Når jeg løper - 5
170. Ingela Strandberg - Ingensteds mitt seil - dikt - 4
171. Bergljot Hobæk Haff - Skammen - klassiker - 6
172. Trude Marstein - Plutselig høre noen åpne en dør - klassiker - 5
173. Therese Lund Stathatos - Det sjette barnet var en gutt - 5
174. Clair Wills - Min mormors hemmeligheter - 4
175. Darya Shut - Frihetens pris - 6 
176. Gunnhild Øyehaug - Her kjem sola - 5
177. Gaute M. Sortland - Tid og rom - 4
178. Jonas Sundquist - Andres selskap - 5
179. Gro Harlem Brundtland - Mitt liv - klassiker - 4
180. Karl Ove Knausgård - Arendal - 5
181. Hilde Susan Jægtnes - Anitra - 4
182. Tove Nilsen - Skyskraperengler - klassiker - 3
183. Ørjan N. Carlsson - Stille som snø - 4
184. Johan Borgen - Lillelord - klassiker - 5
185. Dag Solstad - Gymnaslærer Pedersens beretning - klassiker - 4
186. Elisabeth Thorsen - Julenatt 2024 - 5
187. Danielsen og Klungerbo - Ikke lett å glemme - 4
188. Lucinda Riley - Skjult skjønnhet - 4
189. Lars Kepler - Søvngjengeren - 4
190. Jonas Hansen Meyer - Nachspielet til Lippmann etter.... - 
191. Andre Bjerke - De dødes tjern - klassiker - 4
192. Sigurd Hoel - Syndere i sommersol - klassiker - 
193. Marjam Idriss - Halvt - 
194. Eva Frantz - Iskald død - 
195. Camilla Grebe og Carl David Pärson - Låneren -
196. Ronnie Sørlie - Dukkefabrikken - 
197. Øyvind Wingard Karlsen - Morgenstjerne - 
198. Emma Viskic - Den skyldige - 
199. Salman Rushdie - Seiersbyen - 
200. 
     

Husjomfru av Edvard Hoem

Jeg har lest de tidligere fem bøkene i serien om Hoem-slekten. Husjomfru er den sjette og siste boken, og det var med stor glede jeg oppdaget at handlingen tar oss med til Bergen.

Forlaget om handlingen:
Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I dødsfallsprotokollen kan ein lese at ho hadde "Ingen Slegtninger og Intet Efterlatt".
I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund arbeider Julie Elisabeth dei fleste av livsdagane sine som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen.

Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

For en lesefest dette ble! ikke minst fordi små og store detaljer fra Bergen på midten av 1800-tallet skildres så livlig. Nå er ikke jeg så gammel som jeg høres ut, men jeg kunne kjenne meg igjen i mye av det som ble skrevet frem her.

Gjennom en blanding av "nåtidshistorien" fra da Julie var ung, og den 75 år gamle Julies tilbakeblikk, formidler Hoem livet hennes slik det er dokumentert, og slik fantasien til Edvard Hoem har bestemt seg for at det muligens utspant seg (der dokumentasjon ikke finnes)

Hun reiser til Bergen 14 år gammel for å være "enepige" i et velstående hjem. Heldigvis er hun en oppegående jente med bein i nesen, så hun klarer seg bra. I tillegg til å lese om enepigen, og senere husjomfruens plikter og sysler, får vi høre om politikk, tradisjoner og sosiale anliggender på denne tiden. 

Historien beveger seg raskt fremover, Julie Elisabeth skifter arbeidsgiver 3-4 ganger i løpet av de 20 årene hun er i Bergen, før tilfeldighetene tar den 41 år gamle kvinnen med til Amerika. I Silver Lake ble hun i 5 år, livet på prærien var ikke enkel, men Julie greide seg bra, og fikk oppleve et barns uforbeholdne kjærlighet. Så skal en tragisk hendelse ta fra henne denne kjærligheten og også gudstroen, så hun reiser hjem igjen.

Når hun kommer tilbake til Bergen i 1881 er hun 45 år gammel. Hun er heldig å få en post hos Peter Jebsen, men når hun ytret sin mening over forholdene i Jebsens fabrikk, blir hun sendt bort på timen. Heldigvis finner hun tilbake til sin venninne, og de to greier å holde det gående med forskjellige sysler som innbringer akkurat nok penger til at de har til mat og husvære.

Edvard Hoem sin lavmælte fortellerstemme tar brodden av all angst og nød, livet i klassene under borgerskapet må ha inneholdt. Jeg vil påstå at han har de rosa brillene på, for verken fattigdom eller sykdom er vektlagt her. Byutviklingen som skjer på de femti årene Julie bodde i Bergen, skildres på en levende måte. Oppbygging av byen etter brannen i 1855 beskrives, men dramatikken under brannen hører vi ikke om. Etter hvert blir det innført elektrisitet og vann til husene, at det bare er de rikeste i borgerskapet som får dette, nevnes ikke.

De tidligere bøkene i serien har engasjert meg, i betydelig større grad enn Husjomfru. Kanskje fordi jeg kjente historien til Julie Elisabeth Hoem, altså at hun kom til Bergen og bodde og arbeidet der til hun døde på et aldershjem i godt voksen alder. Hoem gjør seg flotte betraktninger rundt hennes karakter, og forhold til arbeidsgivere og andre hun blir kjent med, men det er ingen brodd i det. Selv når hun på sin siste post blir oppsagt på dagen, følte jeg ingenting, for hun har gjennom hele boken landet på beina, og ikke tatt på vei for noe. 

Det er mange i dette landet som styrer unna nynorsk, men måten Edvard Hoem skriver på, gjør at du ikke trenger kvie deg. Lesingen flyter lett, artige karakterer med bergensk tjuagutt-koloritt, gjør det innimellom morsomt, handlingen fortelles kronologisk, med mange historiske datoer som ledetråd.

Jeg koste meg med denne historien, som er den sjette og siste boken som har familien Hoem fra Rekneslia, som utgangspunkt. Til tross for mine innvendinger, likte jeg romanen godt, jeg har ikke vont av å lese noe mildt og snilt av og til ⚃

Serien i rekkefølge: 

Slåttekar i himmelen

Bror din på prærien

Land ingen har sett

Liv andre har levd

Felemakaren

Husjomfru

Forlag: Oktober

Utgitt: 2023

Sider: 395

Kilde: PDF fra forlaget

1001-lesesirkel 2024

De siste årene har Elida arrangert en lesesirkel som hadde fokus på å lese en utvalgt bok hver måned, fra boken 1001 bøker du må lese før du dør. Elida gir oss en konkret utfordring hver måned, og litt hjelp ved å bidra med liste over bøkene, hvor vi kan dobbeltsjekke utgivelse og nasjonalitet. 

Jeg har vært en ivrig deltager, i fjor greide jeg 10 av 12 bøker, så det er bare til å hive seg med i 2024 også. 

Denne siden finner du igjen på høyre side av bloggen, hvis du er nysgjerrig på hvordan jeg holder koken med lesingen. Lurer du på hvilke 1001 bøker det er du MÅ lese før du dør, så kan du ta en titt her! Du finner lesesirkelen på Goodreads, hvis du har lyst å være med!

Kategoriene for 2023 ser sånn ut:
(og under kan du se hva jeg planlegger å lese)

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listens ende
Ben Lerners roman 10:04 kom ut i 2014. Med sine 236 sider var den grei å lese, men med spennende tankegods - anbefales!
Lånt på biblioteket

Februar: Forfatter fra Afrika
J.M. Coetzees roman Langsom mann (Slow man). Han er fra Sørafrika, jeg har lest en del av ham før, og i år blir denne som kom ut i 2005.
Biblioteket

Mars: Kvinnelig forfatter
Jennifer Egan sin roman fra 2010 A visit from the Goon Squad (På norsk, Bølle på døra)
Biblioteket

April: Forfatter fra Amerika
Amerikanske Paul Auster sin roman Usynlig 
Biblioteket

Mai: Wild card - les hva du vil fra listen
Lar denne stå åpen, tilfelle jeg plukker opp noen fristende tips fra andre deltakere av lesesirkelen

Juni: Forfatter fra Europa
Per Olov Enqvist sin Boken om Blanche og Mari fra 2004
Biblioteket

Juli: Bok på over 500 sider
Thomas Mann Bruddenbrooks fra 1901 557 sider
Kjøpt selv

August: Forfatter fra Asia
Kazuo Ishiguro er født i Japan men bor i Storbritannia. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 2017, og jeg har valgt meg hans roman fra 1986 som heter Kunstner i den flytende verden. 
Biblioteket

September: Mannlig forfatter
Jeffrey Eugenides sin Pulitzerpris vinnende roman The marriage plot (Formål ekteskap på norsk) kom ut i 2011
Biblioteket

Oktober: Det er et lesemaraton som går for seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså i dronning Victorias regjeringstid). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901. 
Henry James sin Tommeskruen fra 1898 fanget min oppmerksomhet 
Biblioteket

November: Forfatter som har mottatt Nobelprisen - se denne listen
Peter Handke mottok Nobelprisen i litteratur i 2019. Han har tre bøker på 1001-listen, og jeg valgte meg den lille flisen Den kjevhendte kvinnen fra 1976.
Biblioteket

Desember: Bok utgitt mellom 1901-1960
Den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz mottok Nobelprisen i litteratur for arabiske bøker i 1988. Jeg leser hans roman Midaq alley fra 1947
Biblioteket

Natten reiser alene av Ørjan N. Karlsson

Leste du Det siste stykket hjem i fjor, er jeg overbevist om at du vil få med deg Natten reiser alene, som er bok nummer to i serien om sjefsetterforsker Jakob Weber, og hans team i Bodø. Forlaget kaller dette en arctic noir, mens Artemisias Verden bruker benevnelsen krimthriller. Begge treffer blink, for dette er langt mer enn "bare" en spennende krim, for i Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørke.

Forlaget om handlingen:
En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?

Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.

Allerede i prologen ble mine nerver satt på høykant, og hvem skulle tro at jeg kom til å lese hele boken med hjertet i halsen. Denne historien er ikke for sarte sjeler, en nerve ligger og ulmer gjennom hele boken, villmarken på Kjerringøy innbyr til mystikk i ulike innpakninger. 

I perioder var jeg glad jeg hadde en fysisk bok å klamre meg fast til, for det karakterene går gjennom, er til tider voldsomme greier. Heldigvis er det mer til historien enn de bestialske scenene.

De personlige historiene til persongalleriet blir fulgt opp fra forrige bok. Det har gått et år siden Jakob Weber mistet konen sin og fikk en kjæreste og en halvbror inn i livet sitt. I begynnelsen av boken besøker han og halvbroren, Jakobs mor på aldershjemmet, og hun kjenner igjen Ole Andrè som Jakob, en utrolig rørende scene.

Noora Yun Sande, vår helt fra forrige bok, er fremdeles skadet etter tumultene sist. Hun vil delta i denne etterforskningen, men må bite tennene sammen, for å holde ut smertene i kroppen. Det er noe mørkt og litt tragisk over hennes fremtoning, men tematikken snakket til meg (er en hverdagshelt som daglig forsøker å skjule hvor vont jeg har i kroppen).

Utdrag fra en dagbok viser oss innsiden av ugjerningsmannens hode. Det er ikke før helt mot slutten løsningen blir avslørt, og jeg så virkelig ikke den komme. Litt ut av det blå tenkte jeg først, men dramatikken som avslutter historien, gjorde at jeg svelget den minikamelen.

                På vei tilbake mot hotellet kikket Jakob seg over skulderen. Mot nordøst visste han at Strandåtinden lå. Fjellet som ifølge Tuva hadde vært et av Emilios siste prosjekter. Jakob så ikke fjellet i mørket. Likevel følte han en tilstedeværelse der ute i natten. Noe taust og observerende.

Vi er i vakre nordnorge i denne boken, og det mangler ikke på naturskildringer. Mørke og ufremkommelige områder, bidrar til en dyster stemning, som en ugjerne vil bevege seg inn i. Tematikk: mobbing og maktmisbruk. Drittsekken Stein Jarle fra forrige bok skaffer seg en informant i politiet, og tanken på hvem dette kunne være, preget lesingen min. 

I denne boken henger alt sammen med alt, med flerdimensjonale karakterer og høy spenningskurve, er dette en krim jeg gjerne anbefaler videre ⚄

SAS kansellerte flyet mitt på lille julaften, resten av familien hadde allerede kommet seg av gårde, hver til sin kant, og jeg ble hensatt hjemme alene helt frem til tredje juledag. Jeg fikk kjenne på mange følelser i disse juledagene, men priste meg lykkelig over å ha Natten reiser alene til å ta vekk tankene på at det faktisk er jul. Jeg kommer alltid til å forbinde denne boken med ufrivillig alenehjemmejul ☺

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 320

Kilde: Lånt på biblioteket

Karolines kamp - bok to i Kim Leine sin ferske trilogi

Etter å ha lyttet meg gjennom Karolines kjærlighet, første bind i denne trilogien, var det ikke tvil i min sjel om at jeg ville lese de to neste bøkene. Karolines kamp kom ut nå i høst, mens den tredje boken Karolines krig kommer i 2024. Selv håper jeg å finne serien på Netflix eller noe, for selv om boken ble litt langdryg, tenker jeg det passer perfekt som serie ☺

Forlaget om handlingen:
Det er 2016 og Karoline Blicher har fått plass på tinget for Demokratisk Alliance. Da det blir uro i partiet, er Karoline klok nok til å holde avstand. I stedet drar hun til USA for å studere Donald Trumps evne til å vekke massene.

Mens maktkampen i Demokratisk Alliance truer med å splitte partiet brygger Karoline på sine egne planer for å komme til makten. Hvor mye – og ikke minst hvem – er hun villig til å ofre for å nå dit?

Samtidig er den unge IT-ekspert Annie Faurschou i Forsvarets etterretningstjeneste kommet over spor av Karolines kontakt med russerne. Spørsmålene i kjølvannet av oppdagelsen er ikke bare hyggelige. Er den nyvalgte folketingsrepresentanten i lomma på russerne? 

Det ser ikke ut som Annies overordnete er veldig interessert i at hun skal grave i det. Men hvorfor det? Er de innblandet på noe vis? Og hvem er i så fall «de»?

Karoline er en hard og uforsonlig jernkvinne, som ikke har mildnet med årene. Hennes og mannen Peters forhold, holdt på å gå over styr i den forrige boken, men de har funnet ut av det. Peter har blitt samferdselsminister, og Karoline har en maktposisjon som nasjonalkonservativ politiker. 

Vi møter igjen journalisten Jesper, som også er en gammel kjæreste av Karoline, og en venn av familien med røtter i russisk jord. Den russiske kona hans Olga, har tatt med seg sønnen deres Viggo og stukket av, en hendelse som utvikler seg gjennom hele romanen. 

Ekstra spennende var det å bli kjent med Annie Faurschou, lingvist, analytiker og autist. Hun er ikke god på sarkasme og ironi, men har en godt utviklet evne til å legge merke til mikropausene, eller nølesignalene, i det folk sier. Dette var interessant å lese om, og virkelig noe jeg vil prøve å legge merke til selv, i dialog med andre. Et lite utdrag fra da hun sjekker ut etterlatenskapene til en avdød kollega, og vil gjenåpne en sak hvor Karoline Blicher er involvert:

        Hør nå her, Faurschou. Du er en dyktig medarbeider. Du er en flink jente, du møter i tide, du melder deg aldri syk, du er arbeidsom, du klager aldri, ingen klager på deg, du er et unikum. Nå ber jeg deg om å legge bort denne saken. 
        Hvorfor? Hvis hun har gjort noe ulovlig?
        Vi skal ikke ha en stor spionsak, det er helt utelukket.

Innimellom gjør det vont i sjelen å lese denne boken, for enkelte karakterers holdninger til underordnede, kvinner, muslimer, gamle og syke skjærer i mine ører. Foreldrene til Karoline Blicher har også viktige roller, mor på aldershjemmet, hvor hun er mer eller mindre parkert av sin mann, og far som fremdeles tygger på avsløringene vi fikk i forrige bok.

Denne spenningsromanen har enda et par innfallsvinkler, så det mangler ikke på åpninger for intrige og spenning. Normalt sett er jeg ikke glad i en utpreget politisk tematikk, spesielt ikke på internasjonalt nivå, men i denne serien greier Kim Leine å legge inn akkurat nok personlig dramatikk, til at det fungerer for meg. Nå har jeg allerede nevnt at jeg syntes det ble litt langdrygt innimellom, men ikke verre enn at jeg gleder meg til fortsettelsen, som kommer i 2024.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2023

Sider: 395

Kilde: Lånt på biblioteket

Desemberfloker av Marte Munkhaugen Eggan

Blant alle sjangrene jeg leser er noveller den jeg ofte koser meg mest med. Når gode bokbloggervenner tipser om hvor jeg kan få en dose julestemning sånn på tampen, var jeg ikke vanskelig å be. Desemberfloker er Marthe Munkhaugen Eggan debut som novelleforfatter, en fin samling historier som absolutt ga mersmak.

Forlaget om boken:
Hva betyr det å falle utenfor i et rikt land som Norge?
Hvor kommer fordommene våre fra?

Denne novellesamlingen handler om Milla, som stjeler en julegave, om Sivert, som ikke liker ungdom – og om Einar, som har ventet et helt liv. Vera og Olga har begge mistet noen, men på hver sin måte. Aurora gruer seg til å være solist på julekonserten, og Ingeborg synes jula har blitt en fremmed.

Desemberfloker handler om nærvær mellom mennesker og om hvor skjørt og sårbart livet kan være.

Forlag: Skriveakademiet
Utgitt: 2023
Sider: 105
Kilde: Biblioteket

De tolv novellene i denne fine samlingen tar for seg menneskelige følelser av ulike typer. Fattigdom, ensomhet, savn og empati hører jo julen med, så i en så julepreget bok, var denne tematikken forventet. 

I tillegg handler historiene om det å begynne på nytt i livet, om prestasjonsangst og mennesker som setter mot i en. Vi befinner oss i en hotellresepsjon på julaften, og på gamlehjemmet, noen trosser uværet og kjører av sted på julebesøk, mens andre treffer hverandre på toget. 

Den røde tråden som knytter fortellingene sammen er julen. I tillegg til det å reise hjem til jul, blir gamle minner vekket til live, med historier hvor julebakst, smultringer, julespill, hogging av juletre og ikke minst, laging og stjeling av julegaver spiller en rolle. (jeg har ikke stjålet julegaver altså)

Det er lett å merke at Eggan har jobbet mye med disse tekstene, for språket flyter lett, og danner levende bilder på netthinnen min. Karakterene som er av forskjellig alder og kjønn engasjerer meg, så flere ganger kunne jeg ønske meg en fortsettelse, en happy ending eller en skikkelig tragisk slutt. Jeg la merke til noen grønne joggesko som dukket opp to ganger og Simon med de grønne øynene kom tilbake. Fant ingen naturlig sammenheng i farten, men følte meg hjemme i miljøet novellene er satt i.

Er det usentimental julestemning du er ute etter, er dette boken for deg,

jeg ser frem til mer fra Marte M. Eggan ⚄

Les gjerne Beathes biblioteks fine omtale av boken, og litt om lanseringen på bloggen Artemisias Verden!

Gult farevarsel av Brit Bildøen

Brit Bildøen er festspilldikteren fra 2019 som vant Amalie Skramprisen i 2020. Jeg har tidligere lest hennes roman Alt som er, som jeg likte godt. Selv om det er en stor hund på coveret til årets utgivelse, ble jeg ikke skuffet over romanen, den er skikkelig thrillerspennende!

Forlaget om handlingen:
Det bryggjer opp til storm i det Dorte kjem opp til Innsetra, ein intim og luksuriøs gjestegard langt til fjells. Her har ho planlagt ei heilt spesiell gullbryllaupsfeiring for foreldra sine og invitert med tvillingbroren, søstera og mannen og hunden deira, Laban.

Allereie da ho kjem fram, angrar Dorte på at ho har samla familien her, seint i oktober. Så bryt uvêret laus, eit jordras sperrar av området og familien blir stengd inne på setra saman med to ruskete jegerar. Lite anar Dorte at raset berre er den første av ei rekkje hendingar som denne familien aldri kjem til å gløyme.

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2023

Sider: 229

Kilde: Lånt på biblioteket 

Er du klar for et lukket rom mysterie? I Brit Bildøens nyeste bok skjer det ting på en øde hytte, som gjør at det flere ganger gikk kaldt nedover ryggen på meg. 

Familien som feirer gullbryllup består av voksne tvillinger, med litt rastløse personligheter og en storesøster, av et helt annet kaliber. Anette som er eldst har sammen med mannen voksne barn, mens tvillingene lever singellivet og er ikke så trauste og stedbundne som resten av familien.

Foreldrene er gamle, og gjennom denne spenningsromanen får leseren tygge på den litt ugne følelsen av å følge sorg over foreldrene, mens de fremdeles lever. De gamle blir gjerne dønn ærlig, når filteret forsvinner, og de tar også lettere på ting som renhold og personlig pleie. Fine refleksjoner rundt dette, blir det god litteratur av.

Dorte høyrer at dei snakkar saman borte i kroken, alvorlege, rolege stemmer. Ho stiller seg tett inntil Karl, stikk armen under hans.
No kan det vel snart ikkje bli verre?
Det må du ikkje seie, svarer han og klappar handa hennar. Det kan alltid bli verre.

Gult farevarsel er en slukebok, jeg var hele tiden opptatt av hva som kom til å skje, og ville nødig legge fra meg boken. Språket Bildøen består av "enkel" nynorsk, korte setninger og et persongalleri som er tydelig skildret. 

Romanen har en intensitet, som knytter seg til forskjellige deler av handlingen. Det lukkede rommet de befinner seg i, ute i ødemarken, bidrar til å gi historien et klaustrofobisk preg, spesielt når de begynner å se seg over skulderen etter fare.

Dette var en skikkelig godbit, som du absolutt bør få med deg ⚄

Når vi synger av Merethe Lindstrøm

Søker du på Merethe Lindstrøm på bloggen (oppe i venstre hjørne) vil du se at jeg har lest denne forfatteren i mange år. Da er det alltid spennende når det kommer en ny bok, og coveret på boken tar meg unektelig tilbake til min egen oppvekst på 70-tallet. 

Forlaget om handlingen:
Agnes bor i et sommerhus sammen med moren, faren og tvillingbroren Kasper. Huset er kaldt, særlig om vinteren, det blåser gjennom ytterveggen og lekker fra taket når det regner. Det er også huset der spedbarnet bodde, det navnløse barnet med en stemme som hørtes i alle rommene i sommerhuset, helt til den ikke hørtes mer. Og etter spedbarnets død åpner familien hjemmet sitt for enda et barn, et lite fosterbarn som får navnet Bastian.

«Når vi synger» foregår på syttitallet. Det er fortellingen om en ung jente på vei mot voksenlivet, om foreldre som ikke klarer å gi den omsorgen som trengs, om krenkelser og utprøving av egen seksualitet, om lengsel etter nærhet og en slags trøst.

Det er et underlig miljø vi tas med inn i, i denne romanen. Tvillingene er noen rakkere, kanskje de kjeder seg eller kanskje foreldrene ikke har lært dem folkeskikk. At mor og far ikke bryr seg nevneverdig om hva de finner på, er i alle fall sikkert, men det var jo litt sånn på 70-tallet.

Romanen har mange scener som skildrer barnas tanker og følelser, spesielt det som gjelder de andre barna i familien, den lille babyen som døde, og litt senere fosterbarnet som havner hos dem. 

Boken innbyr til saktelesing, karakterene blir vi godt kjent med, ganske intimt også for det er en sanselig roman dette, på mange måter. 

                                        Jeg spenner bein for Lisa O som deler ut melkekartongene den uka, brettet og all melken går i gulvet, en av kartongene sprekker, det som renner ut blir en hvit dam. Læreren er ikke der, Kasper, Skauegutten og noen av de andre guttene kaster åpne kartonger i veggen og på gulvet der Lisa sitter, all melken renner og lager små bekker, det lukter sur melk i klasserommet hele uka, det er melk på gardinene, melk i karmen og melk i skuffen på kateteret. Vi kaller Lisa for Lisa Melk etter det, og hver gang vi har glemt det med melken, er det noen som kommer på det.

Jeg likte språket til Lindstrøm, og måten boken er bygget opp på, men den er rolig og mangler den intensiteten jeg gjerne vil ha fra denne type roman. Allikevel scorer hun poeng for et originalt plott, og levende karakterer. 

Forlag: Oktober

Utgitt: 2023

Sider: 191

Kilde: Lånt på biblioteket

Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet. Jeg lover deg, leser du denne boken vil du hisse deg opp over andre menneskers uvitenhet, og kanskje gå i deg selv på enkelte detaljer - anbefales!

Forlaget om boken:
Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten.

I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.

Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2023
Sider: 232
Kilde: Lånt på biblioteket

I denne boken snakker den voksne Sumaya til barnet hun var da hun kom til Norge som syvåring. Hun skildrer hvordan hun føler seg sårbar og liten, selv etter det vi vil tenke er "uskyldige" kommentarer på hennes utseende.

Ofte føler hun seg sett på, enten som muslim eller som svart, og selv andres gode intensjoner kan føles ydmykende for henne, for hvor blir mennesket Sumaya av? På et tidspunkt gikk det opp for henne, at hun måtte lære og akseptere andre menneskers intoleranse, men det gjør ikke mindre vont å fordøye det du faktisk får høre om seg selv.

Dette er en vond bok å lese, jeg fatter ikke at mennesker kan få seg til å snakke til et annet menneske på den måten som Sumaya skildrer her. Jeg har lest nok om hverdagsrasisme til å vite at det er et utbredt problem, men siden jeg ikke opplever det i min hverdag, så er det vanskelig å forstå, uten at jeg betviler det. 

Boken leser du fort, den har god fremgang, og mye luft, noe som innbyr til tiltrengte pustepauser. Jeg likte måten historien fortelles på, hvor voksne refleksjoner sidestilles med hendelser fra barndommen.
Stadig snakker Sumaya til seg selv som yngre, og historien avsluttes med hendelsen som for alvor fikk navnet hennes frem i media. 

I 2021 mottok Sumaya Jirde Ali Amalie Skramprisen, og da leste jeg biografien Ikkje ver redd sånne som meg og diktsamlingen Når jeg ser havet slokner lyset, to bøker jeg er glad for at jeg har lest. Det er en tøff dame vi blir kjent med i årets utgivelse, her byr hun på seg selv i den grad, at jeg kjenner hjertet banke hardt for henne. 

Om skolebiblioteket ditt skal jobbe med rasisme, språk eller identitet, så tenker jeg at det burde stå mange eksemplarer av denne boken i hyllen.

Årets vinner av Nobelprisen i litteratur: Jon Fosse!!!!

Selv for meg som fremdeles jobber med å knekke "fossekoden", var det en storartet nyhet vi fikk 5 oktober i år. 1900-tallet ga oss tre prisvinnere; Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og for 95 år siden, Sigrid Undset i 1928, og nå i år altså Jon Fosse. Det er mange som hyller det faktum at han skriver på nynorsk, det er nesten som de ville bejublet hvem som helst bare det var nynorsk som gjaldt. Klart det er gledelig, men det er da vitterlig litteraturen hans, som har vunnet pris.

Jeg hadde lest en del Fosse før denne utmerkelsen, dikt og barnebøker har jeg ikke befattet meg med, men hans romaner har jeg lest en del av. Siden jeg er en ivrig teatergjenger, har jeg også sett noen av stykkene han har skrevet, noe som har utløst mer, eller mindre begeistring hos meg. 

Før hans nobelpristale 7 desember strømmet jeg Brennes intervju med Fosse, og ble på den måten bedre kjent med mannen. Han har bodd lenge i Bergen, men å gjøre mye ut av seg i bybildet, er ikke hans stil. Fosse ble uteksaminert med hovedfag i litteraturvitenskap i 1987, og 28 år senere ble han utnevnt som æresdoktor ved UIB. I 2015 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris, og i fjor var han nominert til den gjeve Bookerprisen.

Som de fleste av oss vet er det Jon Fosse som for tiden hospiterer i Statens æresbolig, kunstnervillaen Grotten utenfor slottet, mens hans egentlige bosted for tiden, er i Østerrike. Jeg har utforsket området utenfor Grotten, men jeg synes historien om boligen er mer spennende enn selve bygget.

Det vestnorske Teater, i samarbeid med DnS, NRK og flere andre kjørte i gang et fantastisk arrangement til ære for Jon Fosse. 47 skuespillere skulle på 40 timer lese alle hans 41 skuespill. Tenk over det! fra fredag kveld kl. 20:00 til søndag formiddag, ble det lest Fosse-tekster på scenen på "Vestnorske". Hele arrangementet ble sendt på NRK, så det var mulig for alle å få dette med seg.

Jeg lot meg engasjere, TV til fredagen for lengst hadde blitt lørdag, og seks timer på teateret. Så litt på lørdagskvelden, og var tidlig oppe søndag morgen for å få med meg de siste stykkene jeg hadde blinket meg ut. 

En huskeliste, så jeg kan friske opp hukommelsen min senere:

Nokon kjem til å kome 
Og aldri skal vi skiljast
Gitarmannen
Namnet
Barnet
Leve hemmeleg
Besøk
Sov du vesle barnet mitt
Vinter
Ettermiddag
Dødsvariasjonar
Jenta i sofaen
Telemakos
Desse auga
Juletresong
Sterk vind
I svarte skogen inne
Slik var det
Leika leiken

19 teaterstykker tok en god jafs av helgen min, men det var det verdt. Legg merke til manushaugen på det runde bordet. Tårnet vokste fra lesning til lesning, men sto støtt etter det siste stykket Leika leiken var slutt, søndag formiddag.

Mange gamle travere og kjente fjes fra DnS deltok i opplesningen, men blant de 47 skuespillerne som deltok, var det også mange ukjente. Flere av dem gjorde sterkt inntrykk, med sin fremføring. De satt naturlig og leste med stemmeleie og mimikk, men bortsett fra å røre litt på hodet og hender, så satt de stille. Jeg undret meg stadig over at de greide å unngå å reagere på scenehenvisningene, som det er mange av, og blir fremsagt ganske så tydelig. For en gjeng, dere var gode!

For et stunt, og for et arrangement NRK og kulturinstitusjonene i Bergen har fått i stand! Publikum var fåtallig da jeg var der på lørdagen, tenk om det hadde vært gratis, kanskje flere hadde ramlet innom, og fått med seg litt av dette, for det var unektelig en annen opplevelse å se opplesningene på teateret. BT hadde vært i salen da jeg var der, for en liten linselus lurte seg inn i nettavisen i går (uten at hun visste det).

Mannen som ikke liker å bli løftet frem til almen beskuelse, har denne helgen blitt akkurat det. Nobeltalen hans var utrolig fin, men jeg er ikke en for pomp og prakt, så selve utdelingen sto jeg over. 

Gratulerer Jon Fosse for en formidabel innsats for litteraturen!! Neste gang jeg er på ferie i utlandet og sier at jeg er norsk, håper jeg at de sier "aha, Jon Fosse!" i stedet for "aha, Haaland" ☺

Barnet fra 1995 var første stykke ut på lørdag kl. 00:50

Besøk var andre stykke på teateret, og det som gjorde mest inntrykk på meg