tirsdag 29. januar 2013

Thomas Enger sin "Blodtåke" - suveren krim!

Den tidligere journalisten Thomas Enger, debuterte i 2009 med kriminalromanen "Skinndød". Dette var den første frittstående boken i en planlagt serie på seks. I 2011 kom "Fantomsmerte" ut, mens vi i 2013 igjen kunne kose oss med en historie om journalisten Henning Juul.
Jeg hørte "Blodtåke" fra en lydfil, og er veldig fornøyd med det. Da går hele lydboken i ett, uten at en må stoppe opp å skifte cd under veis. En lydfil er også mye lettere å legge inn på iPhonen, enn en haug med cd`er.
Hele boken tar 8 cd`er, og da får en nesten 10 timer med spenning.
Stemmen til Christoffer Staib, som leser passer veldig godt til den litt røffe historien.
Jeg hadde ikke lest de to første bøkene i serien. Det hadde ikke noe å si for krim historien, selv om jeg følte at jeg gjerne skulle kjent Henning Juul`s historie litt bedre. Jeg ble i alle fall så pass nysgjerrig på hva som har hendt med ham tidligere, at jeg vil lese de to første bøkene.
Tusen takk til Lydbokforlaget for lydfilen! Det gjorde at jeg kunne kjøre bil, gå tur, ligge i badekaret og strikke dukkeklær og hele tiden ha denne spennende historien i ørene.

Fra Lydbokforlaget:
En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt skjendet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre, mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar en trussel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Henning Juul blir satt på sykehjemssaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys og som snur opp ned på alt han har trodd om sin egen familie. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Bokbloggeir har et morsomt innlegg om sitt forhold til boken og forfatteren som er vel verdt å humre seg gjennom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar