I år feirer vi 100 års jubileum for innføring av allmenn stemmerett i Norge. Camilla Collett var forkjemper for kvinnesaken, og hun ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Hun banet vei for senere forfattere som Amalie Skram og Sigrid Undset, og hun ble også anerkjent av mannlige forfattere.
I 1841 inngikk hun et lykkelig ekteskap med Peter Jonas Collett og de fikk fire sønner sammen. Sorgen var stor da hennes mann døde etter bare 10 års ekteskap.
Regner man med brev og dagbøker har Camilla Collett en stor samlet produksjon, men det er kun "Amtmannens døtre" som står oppført som en roman i hennes bibliografi.
Mye av det hun skrev har blitt samlet og utgitt etter hennes død. I 1926 gav professor Leiv Amundsen ut noe som ble kalt "århundrets kjærlighetshistorie". Brev, dagboknotater og tilbakeblikk som Camilla Collett hadde gjort seg angående sitt uforløste forhold til Welhaven. Dette gir oss det personlige bakgrunnsmateriale som ligger til grunn for romanen Amtmandens døtre.
Et lite utdrag fra Amtmandens døtre:
Endelig strakte han sig, saa lang han var, paa det haarde Stykke Møbel, der under Navn af Sofa som en ganske ekstraordinær Bekvemmelighed undertiden findes paa de norske Skydsstationer, og lod, som han sov.
Den gamle Gjestgiverkone var imidlertid kommen ind og tog ud af et
Hjørneskab nogle Glas og Kopper, som hun ivrig begyndte at pudse. Under dette
Arbeide, hvortil hun gav sig bedre Tid, end hendes Pligter som Vertinde syntes at
tillade, betragtede hun den hvilende paa Sofaen med umiskjendelig nysgjerrige
Blikke. Denne var en ganske ung Mand, og trods den Tilstand af legemlig
Træthed og det allersletteste Humør, hvori han befandtsig, maatte han nok have
gjort et fordelagtigt Indtryk paa den gamle, efter hendes Mine at dømme.
Har du lyst å gjøre et forsøk på å lese romanen, kan du sjekke ut denne linken:
http://www.bokselskap.no/wp-content/themes/bokselskap/tekster/pdf/amtmandensdotre.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar