søndag 9. januar 2022

Hundeår av Günter Grass - en 1001 bok fra 1965

Nytt år og ny lesesirkel, hurra for Elida som holder oss gående, så vi får lest flest mulig bøker fra "bibelen" 1001 bøker du må lese før du dør. Kategorien for juli er: en bok med mer enn 500 sider, og siden jeg har latt meg inspirere av Elidas ønske om å lese Nobelprisvinnere, valgte jeg Günter Grass som mottok Nobelprisen i 1999. (Januarboken kommer senere i måneden)

I mangel av baksidetekst har jeg klippet ut denne lille snutten fra Wikipedia: 
Her tar Grass for seg Tysklands historie gjennom det tyvende århundre, som han gjenforteller med til dels burleske innslag.

Slik skildres for eksempel rasetenkningen under nasjonalsosialismen gjennom stamtavlen til Adolf Hitlers hund. Avkommet efter hunden danner en rød tråd gjennom fortellingen. Hundeår har en sammensatt, lagvis fortellerteknikk og varierende språknivåer. Romanen er inndelt i tre bind, som dekker henholdsvis Første verdenskrig til mellomkrigstiden, overgangen til Det tredje rike og efterkrigstiden frem til det økonomiske oppsvinget, på 50- og 60-tallet.



Da jeg på nyttårsaften satte i gang å lese denne boken, husket jeg hvordan det var å lese Blikktrommen. Günter Grass bruker mange ord i sine skildringer, og sidene i Hundeår er like tettpakket med små bokstaver som de var i den forrige boken.

Boken er handlingsmettet til tusen, selv om det er flere røde tråder å holde fast i, flyter historien jevnt fra den ene scenen til den andre. Og flyter gjør det, ser jeg bort i fra morgenøkten hvor jeg strever med å fokusere på de små bokstavene, så går lesingen greit. Boken er delt inn i tre deler, som hver fremstår som veldig forskjellig fra de andre.

Del en er kortest, og består av 33 kapitler som benevnes "Første morgenskift Andre morgenskift etc.". Elven Weichsel skildres inngående med alt som flyter i den, fergen som krysser over, dens sandbanker og diker, stormstiger og vindmøllene langs bredden. Vi blir også kjent med kompisene Eduard Amsel og Walter Matern, og gjennom skildringer av det de driver med, skrives livet på landsbygda frem. Her er mange stedsnavn, og jeg må innrømme at jeg var litt forvirret da jeg leste, er vi i Tyskland, i nærheten av Nederland kanskje, eller på grensen til Polen?

Vi hører om forholdet mellom protestanter og katolikker, og at mor til Amsel på sitt dødsleie, innrømmet at faren hans var en omskåret. På denne måten får vi høre om det gjeldende synet de har på jøder. Amsels produksjon av fugleskremsler starter i denne første boken, og blir en rød tråd som tas opp igjen på slutten. 

Hunden Senta som blir paret med Pluto og får seks valper, er også et tema vi følger gjennom hele boken. En av valpene til Senta, Harras, blir far til Prins som er den som foræres til Der Fürer og blir hans favoritthund.

Del to fremstår i begynnelsen, som en lang rekke brev. Kapitlene begynner med "Kjære kusine Tulla", men teksten skildrer hennes oppvekst, i samme hus som fetteren Harry Liebenau, som også er forfatteren av brevene. Det er fengslende å lese om naboens adoptivdatter Jenny, som ikke fikk gå ut av barnevognen før hun var seks år. Hun var trillende fet og spiste godterier hele dagen. Artig og fornøyelig lesning, nå når romanen fremdeles er "forståelig" å lese.

Etter hver har Hitler kommet til makten, heller med tilfeldige referanser, enn med tydelige skildringer, hører vi om hitlerguttenes båt med svart vimpel, og at en gutt fikk en hitlerjugenduniform i gave. 

Mot slutten av denne delen blir teksten mer og mer uforståelig, min konsentrasjon ble satt på prøve, for nå ble det oppramsing av haugevis av egennavn, uten at disse har noen betydning. Det er slutt på "kjære Tulla", for i resten av del to heter kapitlene "Det var en gang..." - en pike som het Tulla, - en kommandersersjant, - en luftvernsoldat, - en fetter, - en by.

Del to slutter sånn:

            Alle vil glemme knokkelbergene og massegravene, flaggstenger og partibøker, skyld og gjeld.
Det var en gang en hund
            som forlot sin herre og la en lang vei bak seg. Bare kaniner rynker på nesen, men ingen som kan lese, skal tro at hunden ikke nådde frem. 
            Tidlig, klokken fire fem og førr, den åttende mai nitten hundre og fem og førr svømte den nesten usett over Elben ovenfor Magdeburg og prøvde å finne en ny herre på vestsiden av floden.

Del tre består av 103 materniader. Før jeg begynte på denne delen, lurte jeg fælt på hva en materniade er for noe, men siden det er Walter Matern det handler om, så antar jeg at ordet kommer herfra. Matern, hvit i blikket skraper en tom blikkboks med en teskje. Boksen er fylt med luft og Materns frihetsberøvelse har påført ham leirpsykose. Matlaging betyr utvelgelse, hvilke næringsmidler koker lengst, gryn eller piggtråd? Det er fragmentert, og hodet til leseren får mye å jobbe med, av disse små snuttene.

I den siste delen av boken, blir handlingen mer og mer crazy. Den skildrer kanskje indirekte hva krigen har gjort med folk, de mentale følgene av påkjenningene de har vært gjennom. Matern blir avhørt og får til slutt en passerseddel, han er fri og kan begynne å pusle seg selv sammen igjen.

Mot slutten diskuteres sannhet. Matern er diskusjonsleder i et tv-selskap i Køln, hvor de sammen skal utvikle en legitim form for konstatering av sannheten. De tar i bruk erkjennelsesbriller, noe sikkert mange kunne ønske seg i etterkrigstidens Tyskland. 

Den hundre og tredje, og aller nederste materniade tar oss og ham, Matern, med på en reise under jorden, og hunden Pluto er med. Her dukker også fugleskremslene opp, og ringen er på en måte sluttet. Jeg tenkte på både Dantes Inferno, Alice i Eventyrland og Nils Klims reise da jeg leste avslutningen. 

Det er mye tankegods som løsrives når en leser denne boken. Den er ikke enkel, til tider langtekkelig, og den har helt sikkert mye dybde som jeg ikke har snappet opp. Da jeg leste Blikktrommen sa jeg "aldri mer Grass", men etter å ha avsluttet Hundeår, kjenner jeg på et ønske om å fullføre Danzig-trilogien, og også leste Katt og mus (selv om det er bok nummer to)

Har du lest denne trilogien?

28 kommentarer:

  1. Jag har aldrig läst Grass, han låter lite utmattande. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt utmattende ble det, spesielt på slutten, men jeg liker skrivemåten hans, som lager gøye bilder i hodet mitt :)

      Slett
  2. Günter Grass har jag inte läst något av. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  3. Jag har faktiskt inte läst Grass jag heller, och just den här titeln har jag inte ens hört talas om. Jag borde ta mig i kragen och läsa något av honom, men kanske inte en tegelsten till att börja med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det finnes sikkert kortere bøker av ham også :)

      Slett
  4. Eg digger at du har omfavna både "bibelen", og ønsket mitt om å lese fleire Nobelpris-vinnere :-)

    Grass har eg ikkje lest sjølv, men han står på min eviglange liste :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og du som sitter der og har gode idèer, også er de bedre enn du tror 😉
      1001 + nobelpris = sant 🤍

      Slett
  5. Blecktrumman av Günter Grass minns jag, tack för smakbiten.

    SvarSlett
  6. Dette kjenner jeg er en bok jeg ikke kunne lest! Det var så mange ting du nevnte som hadde irritert meg. En annen ting er at jeg ikke er flink til å lese om verdenskrigene. Det ble for mange bøker med to historier hvor den ene handlet om krigen. Og så en dag hadde jeg det helt i halsen :-)
    Ha en riktig fin søndag, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje nettopp derfor du skulle lest denne boken, som forteller om verdenskrigene mellom linjene og i ett hendelsesforløp. Jeg faller heller ikke for den type to-historie roman som du snakker om. Håper du har en fin søndag Astrid Terese :)

      Slett
  7. Jag har sett Blecktrumman som film, men inte läst hans verk. Tack för smakbit

    SvarSlett
  8. Jeg har lest Blikktrommen (og sett filmen) for mange år siden og muligens noe annet av Grass da jeg gikk på folkehøgskole. Synes den var sterk.
    Har ikke lest denne, virker som et kraftak dette her..Det er jo noe med at den er skrevet i den tiden den er og politisk ut fra det som hadde hendt/hendte da, som kanskje ikke føles likedan i dag? Annet land og burlesk stil osv..
    Usikker på om det er denne jeg vil plukke opp i nærmeste framtid. Har strengt tatt flere gode kandidater til den kategorien.
    Sprekt av deg å kjøre i gang nyåret med mursteinsvalg fra denne epoken kombinert med Nobelprisvinner.
    Artig å lese.
    God søndag til deg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange bøker på 500+ sider, så det er ikke vanskelig å velge. Da jeg så hvor lang boken jeg egentlig hadde valgt meg for januar var, var jeg litt "lur" og smøg den ned på juli. Du fikk meg til å ville lese mer av Michel Houllebecq, så jeg smøg den inn på januar :)
      Synes Grass skriver spesielt, forteller liksom en helt annen historie enn den som står på papiret.
      God søndag selv Anita!

      Slett
  9. har inte läst någon hel roman av Günther Grass. såg en bit av filmen Blecktrumman, min inte ens den fastnade jag för

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg må søke opp den filmen, spent på om jeg kjenner igjen Grass sin fortellermåte i filmen :)

      Slett
  10. Den har jeg ikke lest. Nå har jeg akkurat laget et blogginnlegg om alle bøkene jeg fikk til jul, så det blir nok en stund til jeg kommer til denne. Det er så mange gode bøker som venter på å bli lest! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi storlesere har ikke fritidsproblemer :)

      Slett
  11. Tack för smakbiten! Har läst något av författaren men kommer inte ihåg vad.

    SvarSlett
  12. Jag tror aldrig jag läst något av Grass, och inte varit lockad heller, trots hans berömdhet. Men sonen har läst och gillat, så lite nyfiken är jag i alla fall. Men tegelstenar är inte min grej ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse gamle bøkene har liten skrift og fullpakkede sider, så det tar sin tid. Jeg hadde ikke hørt om Grass før jeg begynte å studere 1001-listen, der dukker han opp flere steder.

      Slett
  13. Nå kan du krysse av både 1001, Nobelprisvinnere og 500 + sider! Moro :) Jeg er en av de som kun har lest Blikktrommen og setter pris på at du har våget deg ut i ukjent farvann med Hundeår. Interessant omtale.
    Kos deg videre inn i søndagskvelden, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånne dobbeltkryss er velstand for boknerder :) Det ser ut som at mange har lest Blikktrommen, men ikke gått videre. Skjønner egentlig det, for det er ikke det letteste lesestoffet en kan velge seg.
      Toppet en ellers flott søndag med å se James Bond på kino i går, spennende, bedre enn jeg husker denne serien :)

      Slett
  14. Jeg har lest Blikktrommen, og tenker at det var greit nok. Likte den, men tror ikke jeg hiver meg over denne, som virker både vanskelig og tung. Men du har skrevet en super omtale, så jeg fikk et godt innblikk i romanen. Lykke til videre med utfordringer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Han har en sær måte å skrive på. Lytter til Staalesens skildring av 2. verdenskrig i Bergen samtidig som jeg leste om Grass` formidling av samme krig i Tyskland, stor forskjell, uten at den ene er bedre enn den andre.

      Slett
  15. Blikktrommen har jeg også lest før, sett den på teater og film. Der stopper mitt forhold til G. Grass.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan ikke lese alt av alle på 1001-listen, så det er vel helt greit med en tittel :)

      Slett
  16. Jøss. Solid start på året, Tine! Allerede nå ser jeg at jeg ikke kommer til å velge den boka når jeg skal lese ei bok fra årstallet jeg ble født... Har ikke lest Grass tidligere (dvs siden 2011, det ringer en svak bjelle, men har sikkert bare lest "om" Blikktrommen). Jeg er også ferdig med 2.verdenskrig om jeg kan unngå det, selv om tema denne gang var mer mellom linjene. Jeg leste In Watermelon Sugar av Brautigan som månedens 1001. Svææært sær, god, men spesiell. Lettlest dog. Jeg trenger lett akkurat nå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fikk lyst å telle etter hvor mange kategorier denne passer inn i, og med bursdagsåret og, artig! Jeg må få sett Blikktrommen, har jo lest den, men mange snakker om filmen. Du liker jo litt absurde bøker, så Grass er helt sikkert noe for deg, men det er en murstein :)
      Det dukker vel ikke opp en Vannmelonsukkeromtale?

      Slett