Bikubesong av Frode Grytten - lydbok i en travel hverdag

Frode Grytten har krysset min vei to ganger i vår, først på biblioteket og så på DnS. Henvisninger til hans mesterverk ble gjort i begge leire, så jeg følte et savn ved at jeg ikke hadde lest Bikubesong ennå. Tilfeldighetene ville det dit hen at Tanum hadde salg på lydbøker, og før jeg visste ordet av det, var jeg den lykkelige eier av Bikubesong.
Lydboken består av 8 cd`er så jeg gadd ikke legge dem inn på telefonen.
Lørdag formiddag var jeg alene hjemme i noen timer, og da så jeg mitt snitt til å høre lydbok i stuen. Jeg la meg på sofaen og skulle virkelig lytte..... før det var gått fem minutter tok rastløsheten meg. Men hør, hva jeg fikk gjort:
Vasket vinduene, tømt peisen for aske og pusset glasset, ryddet i bokhyllen, tørket støv, vannet blomster, ryddet og dekantert rødvin til vorspielet i kveld. Siden jeg hadde handlet inn til fruktkake, fikk jeg også blandet frukt og nøtter og satt det til marinering. Det meste av dette er ting jeg har prokastinert i evigheter, så nå strutter jeg av god samvittighet.

Bikubesong ja. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble overrasket, da det jeg trodde var første kapittel var ferdig. Det er jo en novellesamling! He, he... så mye følger jeg med.
Mursteiner er liksom min greie, og noveller har jeg liten erfaring med. Vel, jeg lyttet ufortrødent videre og ble fort komfortabel med de korte novellene. Det er nesten som en 7 retters middag, hvor hver rett er pitte liten, og du sitter og har lyst på mer hver gang fatet er tomt. Etter hver novelle ønsket jeg sterkt at der var mer, og det er jo et godt tegn. Novellene er lest av 8 forskjellige stemmer, og dette var forfriskende. Jeg likte den første Syng meg i søvn best, mens slutten på Kamerat Måne var utrolig vakker. Heldigvis har vi trådløse øretelefoner fra cd`spilleren, sånn at jeg kan fortsette å lytte selv om stuen blir fylt av mann og barn.