mandag 18. februar 2013

De sørgende av Håkan Nesser kanskje siste om Gunnar Barbarotti?

Svensken Håkan Nesser har gitt oss en lang rekke bøker. Han har skrevet flere frittstående bøker men har også hatt serier, som den om Van Veteren og den om Gunnar Barbarotti.
De sørgende, er bok nummer fem i serien om Inspektør Barbarotti. Planen var fire bøker, men så kommer altså denne femte boken.
Rekkefølgen på Barbarotti bøkene:
Menneske uten hund
En helt annen historie
Beretningen om Herr Roos
De ensomme
De sørgende

Imperatorem stantem mori oportet. Tro meg på mitt ord. 
Jeg har fulgt Barbarotti gjennom alle bøkene, og har blitt glad i ham. Nesser har en helt egen måte å gi karakterene sine sjel og liv.
Boken begynner ganske sørgelig med at hans kone dør i sengen ved siden av ham. Han sørger kraftig og mye, og "Styckerskan från Lilla burma" (som boken heter på Svensk) er hans første sak, etter at han kommer tilbake på jobb.
Den norske tittelen blir mye mer forståelig etter en har lest boken.
Barbarotti sitter igjen med fem barn som han har lovet sin kone å "få vel i havn".
Alle barna er store, hans tre og hennes to. Det er Marianne sin 17 årige datter Jenny som får Gunnar gjennom dagene. Gjennom alle bøkene har Barbarotti hatt en direktelinje til Vårherre. Han snakker fremdeles med ham, men nå har han også en avtale med Marianne, at hun skal ta kontakt. Et veldig artig tilskudd til historien.

Når jeg leser boken med tanke på at jeg skal velge en smakebit, er det mye å velge i. Han har så mange finurlige tankespinn, at jeg sitter nærmest og smiler hele tiden.
Her er en søt liten smakebit:
Råsørge, det var hun som hadde sagt det. 
Kom nå, Gunnar, så setter vi oss og råsørger en stund. Bare du og jeg. 
Te, et stearinlys. Stille i huset, så stille det nå kunne bli i et åtti år gammelt trehus. Sporadiske ord. Sporadiske minner om Marianne. 
Tårer og en og annen latter når de følte på seg at hun lå og hørte på dem oppe på skydotten sin og sa at de måtte ta seg sammen. 
Ja, omtrent slik Det var legende stunder, og han syntes det var litt merkverdig.
"De sørgende" er mer en roman enn en krim. En veldig fin historie som handler aller mest om Barbarotti og hans politi kollega Eva Backman, men vi følger også sakene som både han og hun er satt på.
Jeg gir denne boken en 6`er, og ser muligheter i den fine avslutningen - kanskje det kommer en bok til....
Tusen takk til Gyldendal for leseeksemplar!

6 kommentarer:

  1. Du leser mange fine bøker om dagene:-)Nesser er en forfatter som jeg absolutt må stifte bekjentskap med etter hvert og tusen takk for rekkefølgen på bøkene! Ha en fin kveld:-)

    SvarSlett
  2. Jøss, denne fikk jeg lyst å lese..nå gjorde du meg nyskjerrig på Nessers Barbarotti.:)

    SvarSlett
  3. Kan ikke finne De sørgende på Biblioteket, er den helt ny?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja fletta ny. Jeg tar den med til deg på Pippi :)

      Slett
  4. Så bra, eg er heilt enig. Terningkast 6 frå meg òg.

    SvarSlett