Den tapte historien av Kim Fay

Det var en av mine mange besøk hos en bokblogger som fikk meg til å ville lese denne boken. Hun hadde skrevet så flott om den, og jeg var ikke i tvil om at dette var noe for meg. Det skulle vise seg at jeg bommet fælt her, for etter 115 sider bestemte jeg meg for å gi slipp.

Forlaget forteller om handlingen:
Indokina, 1925. Vesten kjemper om å sikre seg skatter fra Det fjerne Østen – dette er mennenes arena, og Irene Bloom vet det så altfor godt. Til tross for sin enestående innsats for et amerikansk museum blir hun forbigått da sjefsjobben blir ledig. Sint, ambisiøs og eventyrlysten drar hun av sted til Indokina, i håp om å gjøre århundrets største arkeologiske oppdagelse: Hun skal finne den tapte historien til den eldgamle Khmer-sivilisasjonen i et bortgjemt tempel i Kambodsja.

Reisen via Shanghais lovløse gater, Saigons opiumfylte smug og den kambodsjanske jungelen tar ubehagelige vendinger etter hvert som Irene oppdager at hun ikke kan stole på noen rundt seg.

Dette høres vel og bra ut, og når historien starter leser jeg med store øyne. Dessverre varer det ikke lenge, og mine øyne siger sammen. På tross av mange stemningsbeskrivelser, og heftige meningsutvekslinger slutter boken å fenge, og begynner å kjede meg.
Irene er en jente med selvtillit, men hun har vært naiv i sine beslutninger de siste årene.
I det livet blir ekstra vanskelig for henne arver hun et "skattekart" av onkelen, og med det blir hun modig og fryktløs. Full av selvtillit  drar hun til Shanghai for å oppsøke den nær sagt fredløse Simone, for å få henne med seg til Kambodsja. De dreper mannen hennes, som nektet henne å da, og med kofferten full av opium kommer de seg på en båt som skal ta dem med inn i jungelen.
På båten skal Simone fortelle sin barndomshistorie, og når den ligner på Irene sin bestemmer jeg meg for at nok er nok. Ting henger rett og slett ikke sammen. Hele stemningen blir litt for "IndianerJones" for meg, og selv om det er mye "hei hvor det går" så interesserer ikke fortsettelsen meg.

Boken er en fortelling med en spennende skattejakt, men er "tynget" av sekvenser med fakta om Khmerriket og andre detaljer fra Orienten. Siden de lange linjene ikke virket troverdig, hadde jeg problemer med å ta faktabitene for god fisk også.
Les gjerne Heartart sin omtale, som er betraktelig mer positiv enn min. Jeg har boken i hyllen hvis noen skulle overtale meg til å lese ferdig :)

Hva gjør du når du er 100 sider inni en bok som ikke fenger, 

leser ferdig eller gir deg?

Forlag: Bazar

Utgitt: 2012/på norsk 2014

Sider: 363

Kilde: Leseeksemplar