Anna Karenina på Bergen kino - en fin lørdag formiddag

Anna Karenina er Leo Tolstoj sin store episke kjærlighetsroman. Boken, er en murstein på nesten 1000 sider, som kom ut i 1878. I filmen er det Keira Knightley som spiller hovedrollen. Dette er hennes tredje samarbeid med regissøren Joe Wright. De har også jobbet sammen i filmene Stolthet og fordom og Om forlatelse.

Sånn beskriver Bergen Kino handlingen:
Denne tidløse fortellingen er evig aktuell, der den viser oss hvor mye vi mennesker er villige til å ofre for den store kjærligheten. Handlingen utspiller seg i 1800-tallets Russland. Vakre og sprudlende Anna Karenina har alt som hennes medsøstre kan drømme om. Hun er gift med Karenin, en høytstående embetsmann som hun har en sønn sammen med, og hennes sosiale status i St. Petersburg kunne nesten ikke vært høyere.Alt er harmonisk, helt til hun mottar et et brev fra sin bror som ber henne komme til Moskva. På togreisen dit blir hun kjent med den unge offiseren Vronsky, og møtet slår gnister som ingen av dem klarer å ignorere.
Anna strever med å beholde fatningen når hun vender tilbake til St. Petersburg, men Vronsky nekter å gi slipp på henne og følger etter. De innleder en lidenskapelig affære, som skaper stor skandale i St. Petersburgs sosietets kretser. Men velger Anna Karenina å forlate sin ektemann til fordel for den store kjærligheten, mister hun også sin sønn og sosial status.

Min mening om filmen:
Dette var en spesiell film. Ikke spesiell som dårlig, men som ytterst kreativ fra produsenter og regissører sin side. Det minnet meg om teater eller opera (uten sangen), og mange hendelser foregikk faktisk på en scene. Overgangene i filmen var elegante, selv om det var litt sånn "engelsk kostymedrama møter fantacy".
Keira Knightley gjorde en fantastisk Anna Karenina. Hun har utrolig mange ansikter, og laget et meget fargerikt bilde av karakteren. 
Hadde jeg kunnet velge ville jeg valgt en litt mer mandig skuespiller til rollen som Vronsky. Jeg klarte ikke helt sette meg inn i den voldsomme forelskelsen hennes, siden han var en feminin, litt veik type. Jeg så liksom ikke at han tok henne med storm, og da ble det litt vanskelig å forstå at hun gikk gjennom det helvetet for ham.