Teater i hovedstaden: Forvandlingen av Franz Kafka

Fredag var vi å så Forvandlingen av Kafka

Siden vi hadde lest Kafka`s lille roman Forvandlingen på forhånd, var vi forberedt på at dette kunne bli ganske sært. Spenningen lå i hvordan musikken til Nick Cave ville bli implementert i stykket.
Heldigvis var Gregor ikke utkledd som insekt. Hans innlevelse i rollen gjorde at det aldri var tvil om at han faktisk var en bille. En artig scenografisk greie gjorde at det så ut som han krøp på veggene, og bevegelsene hans var helt i takt med tilstanden hans. Handlingen forløp seg nesten som i boken, men bare nesten. Jeg vil faktisk påstå at teaterfremførelsen var mye sterkere kost enn boken, og jeg gikk derfra ganske rørt og ganske imponert over hva jeg hadde sett.

Nå skal det sies at de som lar seg lokke til teateret for musikken til Nick Cave, de kan gå skuffet hjem. Det var litt pling plong i begynnelsen, men veldig bakgrunnsmusikk som jeg aldri ville lagt merke til, hadde det ikke vært for at jeg forventet meg noe av musikken. På slutten var det også et minutt med noe instrumental, men ikke noe vi kjente igjen, og ingen tekst. Dette er altså ingen musikal. (Jeg kan ikke hjelpe for å sammenligne med Berthold Brecht`s bok og DnS`s tolkning av  Mor Courage. Her er det masse sang og musikk, noe regissør Marit Aune har flettet naturlig sammen.)
Stykket varte i 1 time og 15 minutter, og siden vi kom løpende rett før start, ble det i korteste laget. Det er uansett alltid greit å vite om det skal være pause, og hvor langt stykket er. Det er veldig kjekt å ha vært gjest på Nationaltheateret, et flott teater, litt større enn DnS, men ikke mye.