Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne

Bjørn Vatne debuterte i 2015 med romanen Slik skal vi velge våre ofre, en bok mine medbloggere og jeg var så begeistret for at vi stemte den frem til dette årets Bokbloggpris.

Fra bakpå boken:
Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der.

Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.
Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. 


Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan. Alt dette akter Paul å gjøre noe med.

I begynnelsen blir vi kjent med mannen med dette noe underlige navnet Paul Abel. Etterhvert får vi en dypere forståelse av samfunnet han og hans medborgere lever i, og hvordan store omveltninger i samfunnet har formet landet vårt til noe som virker ugjenkjennelig, men allikevel har noen familiære trekk.

Skildringene av partiet Pan-etisk forbund gir nerve til handlingen, når grunnleggeren Jan Rotgers fremstilles som en svovelpredikant av den mest sjarmerende typen. En megaflom i Nederland gjør ham til et sannhetsvitne til klimakatastrofen som nå griper om seg på kloden vår, og det er når han kollektivt strømmes på Paul Abels arbeidsplass og forkynner at Pan-etikerne har løst den norske regjeringen fra dens embete, ting begynner å skje.

Teknologien er en helt annen enn den vi har i dag, og når jeg leser om hvordan menneskene som sitter trygt i Norge kunne følge med på katastrofen i Nederland ved hjelp av MU-brillene sine, gjenkjenner jeg dette som da vi satt trygt i sofaen og fikk spilt av 9/11-katastrofen i NY i 2001, igjen og igjen. Og når "strømminger" kommer inn i hjernen, oppfører menneskene seg akkurat som vi gjør nå, når vi dykker ned i mobilen i tide og utide.

De fleste menneskene i Norge lar seg hjernevaske, og følger Pan-etisk forbunds direktiver om oppdateringer av hjernen og lydighet. De samler poeng for god oppførsel og ekstrainnsats for fellesskapet og mister poeng hvis de ikke adlyder. Det er her Paul Abels nulling kommer inn i bildet, for han er en av få som nekter å adlyde ordre, noe som snart får ham i trøbbel.

Han så nedover sin egen kropp. Det var ingenting ved fysikken hans som tilsa at han skulle gå foran og lede massene. På den annen side: Den fillete frakken kom mer til sin rett om han bar den som et tegn på opprør, og ikke vare som en kald jævla frakk.

Bjørn Vatne har med denne romanen gjort til skamme uttrykket "den vanskelige andreboken", for jeg kan ikke annet enn å trille full pott på Nullingen av Paul Abel. Karakteroppbygging, språk, plott, alt er på plass, boken er lettlest og medrivende til tusen og, i alle fall denne leseren, satt ettertenksomt tilbake ved reisens slutt.

Tanken på at verden skal forandre seg til det ugjenkjennelige, er nok ikke fremmed for noen lenger. Noen av dystopiene jeg har lest tidligere har lagt tett opp til virkeligheten, og det gjør denne romanen også. Det geniale med Vatnes historie er at den innehar detaljer fra vår hverdag, slik vi lever i dag, noe som gjør dette ekstra creepy.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2018

Sider: 320

Kilde: Leseeks

Bjørn Vatne var med på Debutanttrip på Litteraturhuset i 2016

På bloggen Artemisias verden kan du lese en flott omtale av boken!