Jenta uten hjerte av Marit Reiersgård

Det er ikke lenge siden jeg leste Marit Reiersgårds første bok Stolpesnø som kom ut i 2012. Den hadde alt som skulle til for å innfri hos denne kresne leseren, så forventningene var høye til denne andre boken hennes.

Politietterforsker Verner Jacobsen ligger søvnløs - dagen etter skal han begrave sitt eneste barn, en sønn død av kreft. Telefonen ringer, 14-årige Idunn Olsen er funnet drept i snøen ved den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Mens Verner er på åstedet, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke. Og snart begynner de første avhørene. Idunn hadde vært på vei fra en ungdomsfest dit politiet var innkalt. Ungdommene er merkelig tause om det som skjedde.
Men blålysene går også i en annen retning denne tidlige vintermorgenen. Et hus like i nærheten av åstedet er nedbrent, og en eldre dame er omkommet. To mysterier, onde intriger og intense følelser i konflikt, en sak der etterforskerne Jacobsen og Røed vil trenge all sin dype innsikt i menneskesinnets irrganger.

I Jenta uten hjerte begynner det rett på med spenning fra første stund. Fordelen med å lese andre bok i en serie, er at en slipper å bruke energi på å bli kjent med karakterene. En kjenner måten forfatteren skriver på, og området handlingen er lagt til. Alt dette gjør det lettere å fokusere på historien. (Sikkert både for leser og forfatter)

Jeg har hatt et problem i det siste, at jeg ikke har syntes at krimbøker har tatt helt av, når det gjelder spenning, men denne her innfridde til de grader. Under har jeg noen innvendinger, men når boken havner på en 5`er, sier det litt om hvor mye den allikevel fenget meg. 

En ting jeg ikke er så glad i, er når bok nummer to har stadige henvisninger til handlingen i første bok, dette er det dessverre litt av her. Noe er greit, spesielt hvis det er bakt umerkelig inn i handlingen, men når det blir gjort et poeng av å forklare noe med henvisning til forrige bok, så trekker jeg pusten. Vel, vel, vi har alle vårt som vi henger oss opp i.

En annen ting jeg som leser reagerer på, er når etterforskerne blir personlig involvert i det kriminelle de skal etterforske. Sånn var det i Stolpesnø, og sånn er det til de grader her. Ikke bare blir likbilen som Verners sønn ligger i stjålet, men det er Bitte Røed sin kjæreste som melder fra om likfunnet i skogen, og både hans og hennes datter er tilstede på festen hvor den drepte også var. Forhold rundt datteren Julie dukker også opp mot slutten, når nettet snører seg kraftig rundt Bitte Røed. To stykker blir truet til å gi falskt alibi, og sannelig dukker ikke den ene av dem opp som pleier på hjemmet til moren til Verner.
Jeg gleder meg til neste bok og håper for all del at hun toner ned de gryende følelsene mellom Verner og Bitte, så ikke det personlige tar helt overhånd.

Marit Reiersgård har skrevet en forrykende spennende krimfortelling, men hun har også et budskap som går rett i hjertet på meg. Mobbing blant jenter i ungdomsskolen er nok mer vanlig enn vi voksne tror, og foregår på helt andre måter enn da vi var unge. Det var sårt å lese hvor ekkel jenter kan være med hverandre, og hvor skjult det kan gjøres.

Smakebit fra s. 27:
Halvt i svime støttet han seg til dørkarmen og åpnet døra til kjøkkenet. Synet som møtte ham fikk ham til å brekke seg på nytt. 
Første tanke: Åååh i hælvete!
Andre tanke: Åh i hææææælvete!

Finnes S-regelen i virkeligheten, eller er dette forfatterens ordspill?
 - Søke, sikre, samle spor som sannsynliggjør sakenes sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet!