Linda Fosse på Lørdagscafè i Teaterkjelleren på selveste Kvinnedagen

Månedens teatercafè var litt annerledes enn den pleier å være. Ingen kan påstå at de store stjernene på DnS har primadonnanykker. Bjørn Willberg Andersen var i formiddag redusert til ryddegutt og tok godt imot publikum da vi fant våre plasser nede i Teaterkjelleren. Resten av opplegget var helt og holdent overlatt til en som ikke hører hjemme på DnS til daglig, nemlig Linda Fosse.

Jeg ante ikke hva jeg hadde satt meg fore da jeg dro hjemmefra, og når folk i publikum bare snakket om motorsagkunstneren som hadde laget skulpturen på scenen, fikk jeg bange anelser. Heldigvis kom Bjørn på scenen og ønsket oss velkommen til revy, så da pustet jeg lettet ut.

Det er med skam å melde at
Linda Fosse er et helt nytt navn for meg. Hun har hatt mange jern i ilden i mange år, og i dag imponerte hun både med sine tekster og sin vakre stemme.
Les gjerne hennes tekst som sparket i gang revyen, og som har gitt den sin tittel: Kortid, visst ikkje no?

Det er sikkert ikke tilfeldig at DnS låner vekk lokalene sine til Linda akkurat på Kvinnedagen, for denne teksten passet veldig godt inn i dag. Budskapet gikk i alle fall rett i hjertet på meg: Hiv ut Janteloven og følg drømmen din!
Hun har oversatt evt. også omskrevet tekster både fra engelsk og bokmål. Hennes tolkning av låten fra Spamalot What Ever Happened To My Part? var rett og slett "priceless". Nydelig oversatt til nynorsk, med Herborg Kråkevik i stedet for Britney Spears. Tekstene innimellom sangene handlet mye om at vi må ha visjoner, være tilstede i livet vårt, tørre å vise iver og glede og la oss begeistre. Jeg tror mange kjente seg igjen når hun beskrev tiden etter ungene er sovnet og støvet har lagt seg, og det er tid for et langt varmt karbad - som selvfølgelig ikke blir noe av, for det er så mange småting som bare skal fixes først.
Ja, for hvor blir det av all tiden som vi sparer når vi skynder oss rundt. Vi har en hel masse tidsbesparende duppedingser i livet vårt, men allikevel har vi aldri tid til noen ting.
Linda oppfordret oss i dag til å finne ut av hva vårt sanne jeg er, finne vår drøm og våge og gå for det. Ikke noe lite oppdrag hun gir oss sånn på en lørdag formiddag - men så er det jo kvinnedagen da.

Det var mye latter i salen i dag, mye spontan applaus og undertegnede fikk til og med den berømmelige klumpen i halsen, sa hun sang. Sånt besøk må gjerne DnS ta imot flere ganger!