Ronja Røvardotter er DnS sin storsatsing for barn nå i vår. I går var det teaterjentene sin tur, tre jenter i sin beste alder pent plassert på tredje rad. Når voksne damer går på barneteater uten barn, blir opplevelsen målt på hvor begeistret vi blir over skuespillerprestasjonene og på hvor fort tiden går. DnS er kjempegode på barneteater, og vi har mange ganger gått imponert ut fra teatersalen.
Denne gangen var vi forberedt på klassisk teater på nynorsk, men med den formidable samlingen av dialekter på scenen var det ikke mye nynorsk å spore. Begge røverhøvingene knotet på en merkelig daladialekt, mens Ronja`s mor var nordlending. Ronja snakket bergensk, og Birk hellet mot daladialekten til sin "far". Det er helt greit med masse dialekter på scenen, så lenge skuespillerne får snakke sin egen dialekt, for ellers blir det fort mye knoting. Ellen B. Winther som spilte moren var en stødig og trygg karakter å ha på scenen, men den som imponerte mest var Stig Amdam i rollen som Skalle-Per, med skikkelig ekkel utkledning og skuespillerprestasjoner på høyt nivå. Det er nok ikke tilfeldig at det er de med mest fartstid på teateret som gjør den mest overbevisende jobben.
DnS anbefaler stykket fra 5-6 år. Skvetne 5 åringer vil nok reagere på noen ekle, rødøyde fugler som skriker mye, og kanskje handlingen/moralen vil gå over hodet på dem, men stykket blir nok for barnslig for drevne teatergjengere over 10 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar