Forfatter: Merethe Lindstrøm
Tittel: Kysset
Utgitt: 7 mars 2014
Innleser: Lisa Strindberg
Lyttetid: 00:42
Kilde: Lytteeksemplar
Novellen handler om ensomhet på forskjellige nivå. Det er kun katten Velvet som er nevnt ved navn, ellers må vi klare oss uten egennavn. Hovedpersonen er en middelaldrende dame, som bor med mannen sin. De har mistet katten sin, og oppsøker en omplasseringstjeneste for å få en ny. Når hun kommer til leiligheten hvor kattedamen bor, viser det seg at i akkurat denne leiligheten har hun vært en gang da hun var 16 år. Det var i denne leiligheten, på en fest en gang at hun fikk sitt første kyss. Historien går tilbake til den gangen, den gutten. Senere får damen en telefon fra et sykehus, og det viser seg at kattedamen har vært innlagt en god stund. Nå trenger hun skyss hjem, og det eneste telefonnummeret de hadde funnet hos henne var nummeret vår dame oppga da hun fikk med seg Velvet. Hun henter kattedamen på sykehuset og kjører henne hjem til leiligheten.
De aller siste minuttene, handler det om noe helt annet, om ensomhet ja, men også om tilhørighet og det å føle seg innenfor eller utenfor. Jeg skjønte ikke slutten, så ikke sammenhengen, hørte på den to ganger, men kan ikke engang tenke meg hva den hadde med historien å gjøre. Hjelp noen??
Denne novellen finner du i samlingen "Gjestene" som kom ut i 2007.
Ha en fin helg :)
SvarSlettHun skriver litt i koder og jeg har også lurt på hva hun egentlig mener noen ganger. Men boka "stillhetens historie var vakker.
SvarSlettHa en flott helg.
Jeg har gitt en tolking i mitt blogg-innlegg om denne novellen, Tine - men det blir jo min personlige oppfatning - Lindstrøm er fin (men krevende) slik - man må filosofere litt - spennende å lese slik litteratur synes jeg.
SvarSlettHar ikke lest Lindstrøms noveller og har ikke lest denne. Kun lest "Dager i stillhetens historie" som jeg likte veldig godt.
SvarSlettJeg har også hørt denne nå, og trur nok jeg må høre den en gang til før jeg finner ut hva som er budskapet... Det må jo være et budskap?!
SvarSlettEller kanskje jeg heller skal låne papirbok på biblioteket, for jeg synes Lisa Strindberg leste ganske masete, hva synes du? Her ble det neste slik at oppleseren tok all oppmerksomheten fra historien som skulle fortelles. Jeg må tenke litt på dette!!
Snart ny uke; håper den blir bra og du har funnet tilbake til godformen!
Det er noe med noveller og hvordan de ofte bråstopper, eller har en snodig slutt. Jeg prøver å glede meg over innholdet selv om jeg ikke alltid forstår slutten. Jeg klarer ikke formulere en vakker setning om hva budskapet er her, og savner nok noe litt mer konkret i historien. Men sånn er vel noveller?
SlettEnig med deg når det gjelder innleseren (derfor jeg valgte å ikke nevne leseren denne gangen). Hun hadde en snurrig greie som tok min oppmerksomhet mange ganger.