onsdag 14. november 2012

Hvorfor liker vi de bøkene vi liker?

Boken ble bestilt på biblioteket, etter jeg hadde lest en bokanmeldelse i BT. Ventetiden var ikke så veldig lang, men lang nok til at jeg hadde glemt hva den handlet om, og hvorfor jeg ville lese den.
Jeg leser aldri bakpå boken før jeg begynner, men hvis jeg ikke kommer inn i den må jeg ta en titt. Bakpå "Det fine som flyter forbi" kan en lese DN som uttaler seg: "Ikke bare en solid, men en spennende debut", og Ingvar Ambjørnsen synes dette er en vakker, moden og annerledes roman, og det ga ham stor glede å oppdage dette talentet.
På fremsiden siteres Anne B. Ragde på at dette er en oppsiktsvekkende, sterk og vakker fortelling fra et miljø vi sjelden leser om.
Jeg leser de første 50 sidene før jeg ser meg nødt til å titte på baksiden. Fjortisser`s liv og levnet er ikke mitt favoritt tema, så det tok litt tid å "blidgjøre" meg. Siden fortellerstemmen bare var "jeg" i begynnelsen av boken, ble jeg overrasket da det gikk opp for meg at det var en gutt, jeg hadde trodd det var en jente. Kanskje siden forfatteren er det?
Da jeg leste ufortrødent videre (litt på trass) hadde jeg Ragde sitt utsagn i tankene. Hvilket miljø er det her som blir skildret, som vi leser sjelden om? Ung gutt forelsker seg i eldre jente? Pedofili? Ung gutt blir lurt inn i et dårlig miljø? Ung mor lar feil mann flytte inn i leiligheten til seg og sønn?
Ida Løkås nærmer seg mange temaer i denne lille fortellingen, uten at noen av dem blir særlig utdypet. Jamie som det handler om er noenlunde happy da historien starter, men i løpet av disse sidene har han mistet moren sin til en ustabil kjæreste, han har mistet vennen sin, kjæresten sin, blitt banket opp og kommet inn i en dårlig vennegjeng.
Boken er delt opp i kapitler for hver 2-3 side, og det tok meg ikke mange timene å lese den. Det blir ganske dyr tid-trøyte.
Ida Løkås vant Schibsted Forlags store romankonkurranse 2011 med denne romanen. Surfer du litt på nettet vil du se at hun får masse positive tilbakemeldinger.
Derfor spør jeg, hva er det jeg ikke får med meg?

4 kommentarer:

  1. Tusen takk for kommentar hos meg, fulgte sporene dine tilbake hit, ser du leser en del bøker så jeg legger meg til som følger og gleder meg til å følge deg videre.
    Nei, denne historien har vi vel hørt før, men kanskje ikke fra en gutt sitt ståsted.Men jeg likte forfatterens formidlingsevne og skrivestil.

    sv:Ikke sikkert denne boken er for alle, jeg har barn på den alderen og derfor var det kjekt for meg å lese den og litt uvanlig at det var fra en fjorten år gammel gutt sitt ståsted.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord, og hjertelig velkommen som følger.

      Slett
  2. Når Ragde bruker ordet miljø sikter hun nok til trygdeboligpmrådet i London vil jeg tro. Selvfølgelig er det skrevet oppvekstromaner som befinner seg i samme gate som denne romanen, men for meg var dette en veldig god leseropplevelse. Kanskje jeg har hørt den samme type historie før, men måten den ble fortalt på, og språket som ble brukt var det jeg falt for.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er nok inne på noe. Jeg hadde dette spørsmålet i bakhodet gjennom det meste av boken, og siden den svippet innom forskjellige tema, så klarte jeg ikke helt å gripe hva hun prøvde å si noe om.

      Slett