søndag 5. april 2020

Karthago av Joyce Carol Oates

Etter å ha latt meg begeistre av Joyce Carol Oates nyste roman på norsk Mitt liv som rotte og kortromanen Svart vann fra 1992, ble Karthago fra 2014 plutselig ledig for meg på eBokBib. Til tross for at boken har 500 sider, gikk historien raskt å lese, en medrivende handling hvor den "egentlige" tematikken kommer frem sent i boken.

Forlaget om handlingen:
Når en tenåringsjente forsvinner i Adirondack-fjellene, rystes den lille byen Karthago i grunnvollene. Mens faren, Zeno Mayfield, og andre frivillige leter utrettelig etter den savnede Cressida, oppdages det en mistenkt som står Mayfield-familien ubehagelig nær: Den dekorerte Irak-veteranen Brett Kincaid, som inntil nylig var forlovet med Cressidas vakre storesøster. Mens bevismengden mot den krigsskadde korporalen øker, må Mayfield-familien ta inn over seg at Cressida kan være tapt for dem for alltid – og at hun kanskje var det allerede lenge før hun forsvant.
Karthago er en skarpt observert og dypt engasjerende fortelling om en families samhold og oppløsning, og et skarpt portrett av en hjemvendt veteran som for alltid er endret av krigen han var med på. 

Familien har to døtre, den eldste, pene og den yngste, smarte. Lillesøster Cressida blir sett sammen med Brett Kincaid, en kveld like etter storesøster Julie tåredryppende fortalte at bryllupet måtte avlyses, de hadde gått fra hverandre.

Romanen starter med leiteaksjonen etter Cressida, og i fortsettelsen går vi frem og tilbake i tid, hvor vi først hører om når mamma Arlette oppdager at hun ikke har kommet hjem om natten, og videre når de tar eksforloveden til Julie inn til avhør. Zeno Mayfield, den sønderknuste faren til nittenåringen fremstår som en sterk og pålitelig mann, og det er aldri tvil om at han elsker sine døtre og sin kone. Vi kommer tett på enkeltpersonene i denne romanen, og dynamikken i familien skildres på glimrende vis. I tillegg dannes det et detaljrikt bilde av samfunnet de lever i, som bidrar til at Karthago fremstår som en uvanlig velskrevet roman.

Det er noe som ligger og skurrer gjennom hele historien, hvorfor brøt Julie og Brett forlovelsen? hva skjedde egentlig med Brett da han tjenestegjorde i Irak? Svarene kommer etterhvert, og Brett blir en karakter som får godt med kjøtt på beina.

Bare tolv dager etter 11 september, verver Brett seg, og i denne delen får vi først høre om hendelsene som førte til at han ble invalidisert og sendt hjem. Dette er grusomme skildringer, og romanen blir med dette mer politisk. Avhørene av Brett både ang. Irak og forsvinningen til Cressida kommer hultertibulter, noe som er med på å vise hvor forvirret og redd Brett var. Dette er et av mange geniale virkemidler som Oates bruker i denne romanen, som gjorde at jeg fikk enda større respekt for henne.

Språket Oates bruker her er fylt av kynisme, som kommer tydelig frem ved bruk av kursiv på de rette stedene. Romanen har mye dialog, så hvis du legger inn tonefall når du leser, blir boken nesten tredimensjonal.

I del to hopper vi frem noen år og vi møter nye mennesker, Sabbath McSwain som søker en assistentstilling hos en forsker Dr. Hinton. Leseren skjønner fort hvem denne assistenten er, og ny interesse er vekket av et temmelig brutalt vendepunkt i historien.

   Vi har en oppgave å gjøre som jeg anser som viktig, nemlig å rive sløret av det jeg vil kalle den amerikanske sjelens syke bakside - og derfor kan vi bli nødt til å ta sjanser og utsette oss for farer. Som redskap må vi være upersonlige og effektive. Jeg blåser i assistentens indre liv  en lang marsj. 
  Assistenten smilte usikkert. Hadde hun fortalt forskeren at hun ikke hadde noe indre liv? Hun hadde visst det. 

Karthago er mye mer enn en historie om en forsvunnet tenåring. Jeg leser en sterk korreks mot de amerikanske styrkene og deres oppførsel mens de er i tjeneste, og en mulig årsak til mange av de traumatiserte skjebnene som har returnert fra Irak, Vietnam og andre steder hvor umoden ungdom har blitt sendt i krig. Vi er også med inn i et høyrisikofengsel så nær Death Row det er mulig å komme, også i denne sekvensen skimter jeg Oates holdninger.

Tematikken som omslutter hele historien åpenbarer seg, nesten som et sjokk mot slutten av boken. Jeg kan røpe at det handler om identitet og tilhørighet, to ord som står naken og alene her, men som gjennom denne boken smyger seg inn i leseren, og gjør noe med sinnsstemningen.

Anbefales!


Ønsker alle som er innom en god palmesøndag, 
håper dere er friske og har ro i sjelen, 
dette blir tidenes "rareste" påske, 
men det står vi i sant? 
🐥🐤🐥🐤
🐥🐤🐥
🐤🐥
🐤

32 kommentarer:

  1. Jag har ännu inte läst något av henne, men det är just Karthago jag har oläst i hyllan.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du lesestoff til påsken, gled deg :)

      Slett
  2. Denne har jeg stående i bokhylla, men jeg har ikke lest den enda. Det er nok sideantallet som gjør at det butter litt imot, for jeg liker virkelig godt Oates. Men nå som biblioteket er stengt tenker jeg å bruke tid på mine egne uleste bøker. (Selv om jeg "plutselig" hadde lånt noen ebøker fra biblioteket) :-)
    Ha en riktig fin søndag, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lett for å "plutselig" ha noen bøker på padda, men det må være lov. Ulesthyllen står der den står, men denne kan du glede deg til :)

      Slett
  3. Har inte lockats så mycket att läsa Oates trots att hon är omtalad positivt. Men just den här lockas jag lite mer av...

    SvarSlett
  4. Jag har läst en Oates och var inte imponerad så får se om det blir fler.

    SvarSlett
  5. Oj, skummet fort . Har denne boka liggende, kjøpt på mammutsalg et år. Tar den frem i lesekøen :) Ble fristet . Takk for tips og god søndag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Legg den øverst, du vil ikke angre :)

      Slett
    2. Da blir det etter eller innimellom påskekrimmen.:)

      Slett
    3. Fant den fram nå, den er gul i papirets kanter- og jeg ser at jeg faktisk fikk den som leseeks fra Pax i 2014. På tide å lese den..;)

      Slett
    4. Anita:Samme her så kanskje på høy tid 😊

      Slett
    5. Hehe, ja absolutt.;) Tenk så fort tiden går, jeg får sånne småsjokk når jeg leter frem bøker jeg ikke har lest..

      Slett
    6. Ja,det ligger nok en del leseeks i kassene hos meg som det er år og dag siden jeg fikk. Nesten litt flaut å tenke på alt som ikke har blitt lest...ennå.

      Slett
    7. Heldige meg som har gjort kort prosess med alle bøkene, også de uleste, da vi flyttet. (har angret et par ganger, må innrømme det, men aldri på uleste leseeks)

      Slett
    8. Beathe: Hvis du blogger om feks Khartago , nå 6 år etter at vi fikk den, sender du link til forlaget da? Bedre sent enn aldri, liksom?

      Slett
    9. Jeg sender jo alltid link uansett jeg til forlaget som har gitt ut boken så det kommer jeg sikkert til å gjøre 😀 Hehe...det blir litt sånn bedre sent enn aldri ja 😂

      Slett
  6. Jag tyckte jättemycket om 'Mörkt vatten', men den här kände jag faktiskt inte till. Låter helt klart intressant.

    SvarSlett
  7. Läst Oates för länge sen, blev inte odelat förtjust men är lite nyfiken på den här. tack för smakbiten!

    SvarSlett
  8. Du får mig verkligen att vilja läsa Oates igen, gillar henne skarpt, men det var ett tag sedan jag läste henne. Tack för smakbit, trevlig söndag

    SvarSlett
  9. har läst mycket av Oate, men inte denna och flera andra av hennes senaste titlar. hon skriver fortare än jag läser, nöstan. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  10. Tack för smakbiten. Jag måste verkligen läsa något av författaren.

    SvarSlett
  11. Liker at du tar for deg forfatteren bok for bok. Har (som sagt) et par Oates liggende. (lette etter forrige gang du skrev om henne). Ei som heter noe med søster, pluss Blonde (om Marilyn). Jeg har henne på radar'n.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble virkelig fanget av måten hun skriver på, og når eBokBib samarbeider er det ikke vanskelig :)

      Slett
  12. Tack för smakbiten. Har den där och flera böcker till av Oates i bokhyllan, men har inte läst en enda än så länge.

    SvarSlett
  13. Fant frem denne og to andre bøker av Oates i dag slik at jeg husker at de finnes. Har nettopp lest Svart Vann som var mitt første møte med henne så kanskje jeg tar henne for meg etter Sofi Oksanen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy, likte du Svart vann så kommer du til å elske denne. Er spent på hva du synes om Sofi, antar det er den nyeste du leser :)

      Slett
    2. Svart Vann var helt okei, mange gode og noen grusomme sekvenser men også noen partier innimellom som var litt kjedelig.
      Provoserende tema da,med rike folk med makt som bare kan rømme fra alt som heter konsekvenser.

      Slett
  14. Bränt mig lite på Oates efter att ha älskat de första jag läste. Borde nog göra ett nytt försök. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  15. Låter som en intressant och samtidigt skrämmande historia. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  16. Tack för smakbiten! Jag brukar tyvärr inte gilla Oates så mycket. Hoppas du gör det.

    SvarSlett
  17. Jag har läst alldeles för lite av Oates, vilket är märkligt då jag tyckt mycket om de böcker jag läst. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  18. Har bara läst en bok av Oates och den funkade inte för mig, men har flera av hennes böcker olästa i bokhyllan så förr eller senare ska jag ta och prova någon till. Tack för smakbiten!

    SvarSlett