søndag 13. juni 2021

Den spiselige kvinnen av Margaret Atwood

En femti år gammel bok gis endelig ut på norsk. Etter at Tjenerinnens beretning (utgitt i 1985) plutselig ble så populær, har Margaret Atwood sine bøker endelig fått den oppmerksomheten de fortjener. Jeg har etter hvert lest ganske mye av henne, så etter å ha lest Den spiselige kvinnen, som var hennes første roman, var det kjekt å se at hun har holdt på stilen.

Forlaget om handlingen:
Marian er en helt alminnelig ung kvinne som har en jobb hun liker, en venninne hun deler leilighet med og en kjæreste hun planlegger å gifte seg med. Men innerst inne ønsker hun seg noe mer, noe som saboterer planene hennes, rutinene hennes - og forholdet hennes til mat.

Allerede med denne debuten etablerte Margaret Atwood seg som en forfatter med stor slagkraft og betydning. I vår tid rammer den minst like hardt, med sin skarpe utforskning av hva en konsumorientert verden gjør med menneskene. 

Romanen er både en humørfylt satire over forbrukssamfunnet og en nådeløs utforskning av følelsesmessig kannibalisme.


Halvveis i romanen leste jeg igjen forlagets kommentarer til boken, ordene konsumorientert, humørfylt satire og følelsesmessig kannibalisme, jeg kjente meg ikke igjen. Jeg begynte å tenke på andre, litt langtekkelige romaner om spesielle jenter som gjør rare ting, men minnet meg selv på, at det er en Margaret Atwood-roman jeg holder mellom hendene, og leste innbitt videre.

Marians jobb innebærer at hun går rundt på dørene og intervjuer folk om diverse produkter. På myntvaskeriet treffer hun igjen en mann hun tidligere spurte ut om øl, og de blir bedre kjent. Vi møter henne også når hun er på en dobbeldate sammen med samboeren Aynsley, hvor hun oppfører deg veldig besynderlig. Det som skjer dagen etter er like pussig, og harmonerer lite med gårsdagens hendelser.

Persongalleriet i denne romanen er temmelig karikert. Aynsley er rotete og urenslig så det nærmer seg det groteske, kjæresten til Marian er en skrue, og det er Duncan, mannen fra intervjuet, som utover i handlingen får en sentral rolle.

         Han må ha væt utrustet med en slags science-fictionaktig sjette sans, et tredje øye eller en antenne. Selv om han satt med ansiktet vendt fra meg så han ikke kunne se mitt, sa han lavt, nærmest saklig: "Jeg merker at du blir betatt av skrøpeligheten min, alle kvinner elsker invalider."

Handlingen beveger seg sakte fremover, i perioder fikk den meg til å tenke på Murakami, uten at fornemmelsen fikk grobunn. Jeg skjønte ikke hvor tittelen på romanen kunne komme fra, før godt over halvveis, og smakebiten under er hentet derfra:

         Hun ble stadig mer irritert på kroppen sin for at den var så vrang og avviste visse typer mat. Hun hadde prøvd å snakke den til rette, hadde beskyldt den for å ha tullete nykker, hadde lokket og fristet den, men den var urokkelig. Og hvis hun brukte makt, gjorde den opprør. 

Fortærer vi hverandre? Hva betyr det å fornekte sin kvinnelighet? Jeg er redd for at det er mye å lese mellom linjene i denne boken, som jeg ikke har fått med meg, men at den setter søkelys på viktige aspekter av menneskenes relasjoner, er helt sikkert. Vi møter mennesker som hegner om sin egen personlighet. Det er viktigere å beskytte denne, enn å tilpasse seg andre, og virkeligheten sånn som vi kjenner den, kan være så forskjellig. 

Historien er lineær, og styres av et hendelsesforløp, men begynnelsen føltes temmelig fragmentert. Den er på en måte satt sammen, av små historier, refleksjoner eller enkeltstående hendelser. Da jeg fikk øye på en retning, sluttet jeg å undre meg, og da karakterene satt, ble det en sann fornøyelse å lese. Jeg likte slutten veldig godt, og da ble også bakgrunnen for den noe underlige tittelen avslørt, og forlagets introduksjon til boken ga mening.

Liker du å vri og vrenge på handlingen i en roman, eller kan fristes av tidenes heftigste bryllupsnerver, så er Margaret Atwoods debutroman noe for deg. 

Forlag: Aschehoug 
Utgitt: 1969/på norsk 2020
Sider: 347
Kilde: Ebok - leseeksemplar 

27 kommentarer:

  1. Denna finns oläst i min bokhylla, tack för smakbiten, trevlig söndag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da er det jo bare til å plukke den ned :) Trevlig søndag til deg også!

      Slett
  2. Takk for flott tips, jeg hadde helt Atwood kick etter Gilas døtre og leste seks på rappen i fjor/forfjor og fikk nok. Nå har den gått en stund og er klar for nye Arwood bøker, gleder med til å lese debutromanen. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lett å få kick på Atwood, hun er blant de beste. Bestilte akkurat Kvinnehistorie, takk for tipset selv :)
      Håper solen skinner på deg i dag!

      Slett
  3. Margaret Atwood har jag tänkt ge en andra chans. Jag var inte alls glad i hennes Upp till ytan, men har nog planer på att prova med trilogin om Oryx och Crake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke det letteste prosjektet du begir deg inn på, men liker du dystopisjangeren fixer du det lett :) Søker du på forfatteren på bloggen min, kan du lese om min leseopplevelse av disse tre bøkene :) Ha en fin søndag Monika!

      Slett
    2. Jeg elsket Oryx og Crake og hele MaddAddam-serien. Synes ikke de var noe krevende i det hele tatt, men det spørs vel om/hva man liker av type litteratur.:)

      Slett
    3. Syntes den trilogien krevde litt konsentrasjon, og av og til glipper den (får skylde på det..)

      Slett
    4. Ja, klart dårlig konsentrasjon, timing og alt det der..

      Slett
  4. Denna låter intressant! Jag har hört titeln men visste ingenting om boken. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten! Jag har läst The Handmaid's Tale och Oryx & Crake av författaren.

    SvarSlett
  6. Läst någon bok för länge sen av författaren, men kan inte minnas vilken, skrev inte upp då. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lurt å skrive på papir, ikke bare bak øret :)

      Slett
  7. Jag kände alls inte till den här boken. Atwood är en favorit även om jag inte gillat alla hennes böcker lika mycket. Men så är det ju ofta...
    Tack för intressant smakbit

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du en ny Atwood å glede deg til :)

      Slett
  8. Jeg leste så mye Atwood en stund, at det stoppet opp da "alle " skulle lese henne og se Handmaids tale på TV. Så ikke hele sesong 2 heller.
    Men hun skriver så bra, at jeg skal nok ta fatt på det jeg har liggende her igjen. Har vel fire uleste av henne her. Fant Røverbruden godt brukt på en bruktbutikk forleden også.
    Kos deg i sødangen Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir vel sånn av og til at vi forleser oss på et forfatterskap, eller tematikk, men heldigvis funker det med en pause.
      Jeg går aldri i bruktbutikker, men sjekker utvalget i telefonkiosken når jeg leverer fra meg bøker der. Sto med Dekameronen 1+2 i hånden og fikk nesten ikke puste, til jeg så at den var på nederlandsk :)
      Det plasker ned ute så etter 32 km på sykkel før det begynte å regne, var det godt å hengi seg til Oates herlige roman, resten av dagen :)

      Slett
    2. Vet ikke om jeg forleste meg, det var opphold imellom dem, men likevel.. Man (jeg) når et metningspunkt, også av at man (jeg) leser mye om en forfatter. Det hjelper ofte med en pause, men man kan lese seg ferdig med en forfatter også. Vet ikke hvordan det er i dette tilfellet før jeg prøver meg på neste bok. Har Røverbruden, Gilead 2, Men hjertet gir seg ikke og Åpne sår ulest her. Hvilken ville du ha startet med for å få tilbake Atwood-lysten (såfremt du har lest dem)?

      En bruktbutikk her i byen ga bort alle bøkene for noen uker siden, de skulle slutte med bøker. Jeg måtte bare innom og der hadde de litt av hvert igjen.

      Ellers hender det jeg slumper innom Fretex- og de som har brukte bøker innimellom. Ofte finner jeg ting der jeg ikke får kjøpt lenger.

      Mye regn og kaldt her også nå. Innevær, selv om det sikkert hadde gjort seg med en tur ut.
      Skjønner at du ligger i trening til Hellas-turen:) Nyt lesingen etter dagens dont:) Har lest ferdig Hendelsen av Annie Ernaux og skal lese litt mer i Morslinjer av Madeleine Schulz før jeg ser litt serie.

      Slett
    3. Skjønner hva du mener med metningspunkt :) Jeg har faktisk ikke lest noen av de titlene du har, Gileads døtre har jeg lest, hvis det er den du mener som Gilead 2. Likte den da, men ikke like godt som Tjenerinnen.

      Slett
    4. Ja, Gileads døtre, ja. Gilead 1 er Tjenerinnens beretning.

      Slett
  9. Margaret Atwood var en av mina favoritförfattare på 90-talet, då läste jag flera av hennes böcker. The Edible Woman var en av mina favoriter då.

    SvarSlett
  10. Leste denne for mange år siden. Da jeg slukte alt jeg kom over av Atwood. Nå har jeg ikke lest noe av henne etter The Heart Goes Last fra 2015.
    Det er fascinerende å lese om din lesereise med boken. Til å være en debutbok synes jeg den er bra, men den har ikke helt den samme kvaliteten som de beste bøkene hennes. Håper du er fornøyd med å ha holdt ut hele boka.
    Ønsker deg en fin og skinnenede leseuke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Lesing er en reise, og som oftest er den ikke forutsigbar, siden humør og ens egen sjelsro bestemmer mye. Denne boken var grei, selv om vi fikk en litt humpete start, så gikk det seg til.
      Takk for fine ord, nå er "neste uke" i gang, håper du får en fin en Augusta :)

      Slett
  11. läste den för många, många år sedan. dags för omläsning.Atwood är en favorit. hon borde ha nobelpriset i litteratur med det snaraste. tack för smakebit och påminnelse!

    SvarSlett
  12. Har lest om denne boken. Kanskje jeg må lese den selv? Takk for omtalen og påminningen om Margaret Atwood og hennes bøker!

    SvarSlett
  13. Trevligt att böckerna översätts nu!

    SvarSlett
  14. Har ännu inte läst något av den författaren trots att jag har flera av hennes böcker olästa i bokhyllan. Tack för smakbiten!

    SvarSlett