Nådeløs vår av Louise Penny

Nådeløs vår er den tredje av tilsammen ni bøker i en krimserie med førstebetjent Armand Gamache i Quèbec. Silke forlag har også gitt ut de to første. Dem har jeg ikke lest, men å begynne med bok nummer tre i serien, fungerte helt fint, tror jeg.....

Velkommen til Three Pines! Bli med inn på Olivier's Bistro der peisen er tent og en kopp varm sjokolade venter på deg. Men idyllen brytes, og i den lille byen skjer et mord ...

Nølende nærmer de seg det forlatte huset. Det er stille, mørkt og mennesketomt. De angrer på at de kom. Hvem sin idé var det å holde seansen i huset de alle er livredde for, og hvorfor gikk de med på det?
De åtte setter seg i ring, omgitt av tente lys, og spenningen stiger. Plutselig blir rommet mørkt, og et skrik skjærer gjennom luften. Madeleine er død.


Rekkefølgen, for de som vil ha den:
Still Life (2005) - Skjulte liv (2012)
A Fatal Grace  (2007) - Kald som døden (2013)
The Cruelest Month (2008) - Nådeløs vår (2014)

The Murder Stone (også utgitt som A Rule Against Murder) (2009)
The Brutal Telling (2009)
Bury your Dead (2010)
A Trick of the Light (2011)
The Beautiful Mystery (2012)

Silke forlag markedsfører seg selv som "forlaget med kvinnelig smak", og på coveret til "Nådeløs vår" står det "for deg som elsker klassisk krim". Jeg tenker på Agatha Christie og belager meg på et mysterium i et "lukket rom" scenario.
I første del av boken blir vi kjent med innbyggerne i den koselige landsbyen Three Pines. Med små historier og anekdoter blir vi kjent med en etter en, og det hele monner ut i seansen som blir arrangert en kveld. Når denne ender med at en av deltagerne dør, blir førstebetjent Armand Gamache tilkalt for å finne ut av hendelsen.
Han finner fort ut at det som kunne se ut som et hjerteinfarkt, ikke er det og etterforskningen er i gang.
Nå introduseres et nytt sett med aktører i historien, og vi blir kjent med personlighetene til etterforskerne og sjefene deres. Samtidig får vi referert fra "Arnot saken", en sak jeg først tenkte var handlingen i forrige bok, men siden den nesten tok over handlingen i Nådeløs vår, så er det nok her den hører hjemme.
Den opprinnelige historien er ganske tynn, og når en har lest ferdig og fått vite hvem morderen er, føler en faktisk at en har vært gjennom en ekte Agatha Christie roman. Deltagerne i seansen blir ført tilbake til åstedet, og detektiven avslører der hvem morderen er.
Smakebit, første gang hjertet dunket litt kraftigere:
En middelaldrende tekniker trakk likegyldig ut skuffen som inneholdt Madeleine Favreau. Med vante bevegelser åpnet han glidelåsen på likposen, før han skrikende rygget bakover. 
Faen ta, hvinte han. Hva har skjedd med henne?
Selv om de var godt forberedt, måtte de herdede kriminaletterforskerne summe seg noen minutter før de orket å klatre inni kroppene sine igjen. 

For min del var vel dette det mest spennende som skjedde i hele boken. Jeg strevde med de franske navnene, som var umulige å huske og skille fra hverandre. Et stykke ut i boken skrev jeg ned en liste som jeg støttet meg til gjennom resten av boken.
Dette er det jeg kaller kosekrim, mye "utenomsnakk", litt etterforskning og masse intriger hos de forskjellige aktørene. Jeg er nok en litt mer rett-på-sak dame, men ser at boken er fin for de som liker denne typen litteratur. Persongalleriet er stort og fargerikt, og en ser ikke hvem morderen er, før helt mot slutten.

Forlag: Silke

Utgitt: 2008/på norsk 2014

Sider: 447

Kilde: Leseeksemplar