onsdag 22. januar 2014

Reksten - firmaets mann på DnS Store scene

Kvelden før kvelden jeg skulle se teaterstykket Reksten - firmaets mann satt jeg meg ned og googlet litt, og fant ut at jeg viste svært lite om den ellers så kjente bergensnavnet Hilmar Reksten. Rettsaken mot ham startet midt på -70 tallet og ble ikke avsluttet før 1990, 10 år etter hans død. Han ble aldri dømt.
Wikipedia har en omfattende tekst om Hilmar Reksten, som jeg har fordypet meg i, og trukket ut noen "funfacts".

Men først teaterstykket:
Det som skildres her var i sin tid en innfløkt historie, og en evig lang rettssak, så i utgangspunktet kunne dette blitt dørgande kjedelig. Det ble det IKKE. 
I stykket er det ingen advokater og dommere, ei heller noen rettssak. Hele stykket foregår i en stue, og det byr på mange overraskelser underveis. 
Det er først og fremst morsomt, og gir oss egentlig ikke noe fakta fra selve rettssaken. De får fram på en fin måte hvor elsket han var av bergenserne, og stiller spørsmål ved vår evne til å skille mellom rett og galt, når vi egentlig er i lommen på makten. 
Mannen i huset, Olav har jobbet i Reksten konsernet hele sitt liv, og er trofast uten å tenke. Datteren er journalist, og vil lære saken å kjenne fra begge sider. Sønnen Ernst jobber også i konsernet,  og har vitnet falsk for å beskytte Reksten, men sitter på beviser for at han er skyldig. 
Her er flere andre spennende personer med, blant annet Nattmannen, som er en slags samvittighet som skal prøve å rydde opp i våre tanker og gjerninger. 

Nærmer du deg de 50 vil du nok huske noe av saken, og er du bergenser vil du ha stor glede av dette stykket, uansett alder. Jeg syntes denne delen av vår nære historie var skildret på en morsom og kunnskapsrik måte. 

..........................................................................................................................................

Hilmar August Reksten (født 29. oktober 1897, død 1. juli 1980) var en av Norges største skipsredere gjennom tidene. Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Bergen, som sønn av en maskinist, men satset i voksen alder på å gjøre karriere innenfor shipping. Oppsvinget etter Seksdagerskrigen i 1967 gjorde Reksten til en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Han forsøkte å bli verdens største reder, og nærmet seg målet, men ble så hardt rammet av skipsfartskrisen på midten av 1970-tallet at han endte opp med å miste skipsflåten sin. Fra å ha vært milliardær inntil krisen traff, gikk han til en tilværelse der han befant seg på konkursens rand. I denne perioden på slutten av sitt liv ble Reksten stilt for retten for skatte- og valutasvindel, men ble i det vesentligste frifunnet. Han var i sine aktive år ellers engasjert gjennom en rekke verv i næringslivet, foruten blant annet å ha vært president i Festspillene i Bergen, og utmerket seg i offentligheten som velgjører.
Saken ble oversendt Bergen Politikammer, hvor siktelse ble tatt ut mot Reksten den 4. juni 1976.

  • Hilmar Reksten og frue er begravet på egen eiendom, bare tre andre bergensere kan si det samme: Edvard Grieg, Harald Sæverud og Chr. Michelsen.
  • Vi kan takke Reksten som med sin inngripen sørget for at «Statsråd Lehmkuhl» forble i Bergen, og ikke ble solgt til utlandet for mulig opphugging. 
  • Han brukte ca. 7,5 millioner kroner til å kjøpe opp tomter og saneringsklare hus rundt den planlagte Grieghallen, slik at byggingen av dette konserthuset kunne starte.
  • Hilmar Reksten ble i 1956 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for Festspillene i Bergen. 
  • Samme år som Reksten døde havnet han i Guinness Rekordbok, ettersom han i 1974 hadde betalt 491 % av sin inntekt i skatt. Hans verdensrekord i skattelegging stod oppført der så sent som i 1993.
  • Han fikk seks barn. I sitt testamente av 1978 utpekte han Grace, eneste barn i andre ekteskap, til sin arving. Året etter ble hun den siste og eneste medinnehaveren av Firma Hilmar Reksten. De andre barna var ikke lenger velkommen i firmaet.

                                                    DnS sitt pressefoto

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar