Ingrid Tollefsen, 31 år og forsker i legemiddelselskapet Forum Healthcare, blir funnet drept på et hotellrom i Roma. To år tidligere ble hennes bror regelrett henrettet av gjengmedlemmer i en skolegård på Kolbotn.
Økokrim-etterforskeren Milo Cavalli blir sendt til Roma som norsk representant i etterforskningen. Og i jakten på en løsning på søskendrapene blir han viklet inn i en sak som tar ham fra organiserte kriminelle i Oslos underverden til hardkokte finanstopper på Wall Street i New York.
Milo, Emil, Emilio Cavalli, kjært barn har mange navn. Og kjær ble han ganske fort. Kanskje det var det italienske sinnelaget, og den italienske sjarmen som oser av ham, ikke vet jeg, men jeg likte Milo med en gang. På sin tur til Roma kommer Milo i kontakt med ansvarlig politi Benedetti, en prototype på en politimann, men akk så sjarmerende han og. Spenningen tar seg kraftig opp når han kommer tilbake til Norge, og sammen med ansvarlig etterforsker Sørensen og nerden Temoor begynner han å nøste i livet til Ingrid. Han finner raskt frem til asylsøkeren Oriana, som linker sammen drapene på Ingrid og broren. De jobber med flere spor, og et av dem fører ham til New York, til Ingrids tidligere arbeidsgiver.
Flere spennende tråder blir introdusert, et skipsforlis i 1977 og en arv i New York som plutselig dukker opp. Her er det bare å holde seg fast i svingene :)
Bihistorien, den om Milo er til stede men den tar aldri over. Vi blir i små drypp kjent med et par kjærester, en far og en søster og får høre litt om moren som er død. Som den gode katolikk han er går går han til skrifte, og har noen artige samtaler med presten sin.
I begynnelsen var der mange korte italienske ord og dette laget god stemning. Siden jeg kan litt ferieitaliensk syntes jeg det var irriterende at det også sto på norsk. Senere forsvant de italienske ordene, og jeg savnet dem, med eller uten oversetting. Det er tydelig at forfatteren har et samfunnsengasjement og tar i denne boken opp alvorlige tema som måten vi behandler asylsøkere, gråsonene til legemiddelindustrien og doping.
Smertehimmel er en spennende krimroman, helt på høyde med det beste vi har i Norge, og jeg anbefaler deg å lese den. Hvis dette var den vanskelige andre boken til
Asle Skredderberget, gleder jeg meg til bok nummer tre, men i mellomtiden må jeg få med meg hans første bok Metallmyk som kom ut i 2010.
Les gjerne Bokelskerinnens flotte anmeldelse!
Forlag: Gyldendal
Sider: Boken har 320
Kilde: eBokBib
Terninkast: 5
Så fint å bli introdusert til en ny og for meg ukjent forfatter. Skal huske han når jeg går på biblioteket uti januar en gang.
SvarSlettBegynner å kjenne litt på følelsen av at jeg savner krim litt nå! Takk for tipset, både denne og den forrige er notert på leseønskelista, så får vi sjå når de blir henta fram ;o)
SvarSlettGodt nytt år Tine! Og så bra omtale av en forfatter jeg har lest første boka av, den var utrolig god! Den andre har jeg ikke rukket å lese enda, men den skal leses etterhvert :)Ble enda mer motivert til å lese den etter din fine omtale.
SvarSlettEg har og lasta ner ebokbib, noko som førte til at eg måtte senda ein mail til Sølvberget i Stavanger for å få lånekortet mitt godkjent på ein måte. Mine bibliotek var nemleg ikkje med i prosjektet;-) Det var for så vidt eit lite problem som var kjapt å løyse.
SvarSlettEg har ikkje noko forhold til Paulo Coelho anna enn at han har ei bok på 1001-lista, og syns ikkje nok om Veronika vil dø til at den foreløpig er god/dårleg. Akkkurat då eg satte den tilbake i hylla hadde eg for mange bøker i dette-har-eg-begynt-på-haugen, og noko måtte vike. Den blir nok lest ein dag, og då skal eg heller koma tilbake til om den var god/dårleg.
Enig i at det er gøy å ha små spor etter besøk. God helg!
Må sjekke ut denne en dag, italienske småord kan jeg også like.:)
SvarSlett