Vaffelhjarte av Maria Parr - bok og teater

Opp med hånden den som lokket meg til å låne Vaffelhjarte på biblioteket!!  Jeg vil bare si "TUSEN TAKK!!!"

Da boken kom ut i 2005, ble den nominert til Brageprisen. Under kan du lese hva juryen begrunner sin nominasjon med. 
"Som en rykende fersk vaffel-plate seiler debutanten Maria Parr inn i bokhøsten med en overbevisende smakfull høytlesningsbok, med ramsalt humor, elleville påfunn, finurlige ordspill, lekne kommentarer og uventet dramatikk. Men også alvorlige tema som kjønnsrollemønster, vennskap, flytting, døden, kjærligheten og noe så viktig som å fikse en ny pappa når mamma er litt for treig på avtrekkeren. I en Astrid Lindgrensk atmosfære tar jeg-fortelleren Trille oss med til den lille kystbygda med kallenavnet Knert-Mathilde, hvor han sammen med bestevennen og nabojente Lena gjør sommersprell med påfallende høy risikofaktor. Mye takket være en farfar med toleranseterskel til ettertanke lander de fleste påfunnene med fred og fornuftig forsoning. Men giftermål mellom Lenas mamma og den nye distriktslegen ordner Lena selv, med en bastant besluttsomhet en Pippi Langstrømpe verdig!"

Boken passer veldig godt å lese høyt for barn i 6-9 års alderen. I mitt hus har det siste barnet passert 12 og var ikke interessert i at mamma skulle lese høyt. Å selv lese nynorsk var også uaktuelt, men han ble veldig nysgjerrig når ho mor satt å smålo i lesestolen i mange timer. Litt høytlesning ble det både for mann og barn, for de kunne ikke dy seg, og måtte vite hva det var så var så morsomt.

I Vaffelhjarte blir vi kjent med bestevennene Trille og Lena som bor med familiene sine i den lille bygda Knert-Matilde. De to barna på 9 år er flink å underholde seg selv, men det går ofte over styr for dem. Trille blir aldri helt sikker på om Lena virkelig er bestevennen hans, for hun er ofte sint og vrang, og sier aldri noe som kan bekrefte det.
Boken er delt opp i episoder, det ene elleville påhittet etter det andre. Jeg lo godt da jonsokbålet måtte slukkes i en fei, og farfar, for anledningen utkledd som brud, kom brasende med fullastet møkkaspreder. Dette med vaflene er, i likhet med spørsmålet om Trille virkelig er Lena sin bestevenn, en fin rød tråd gjennom hele boken. Vaflene er det Tante-farmor som lager, og de er de beste vaflene i hele verden.

Smakebiten er fra når Oppoverbakke-Jon med tungt hjerte, har sendt gamle merra si til slakting, og ungene vil redde den fra kniven: 
 - Hallo? Skal vi starte aldersheim? sa ho forbitra og drog meg i jakka.  
- Det går vel ikkje så fort å kverke ein hest? Og så sprang ho ut. 
Farfar og eg måtte berre følgje etter. I det vi starta mopeden, kom Oppoverbakke-Jon stavrande ut på trappa. Han vinka til oss og hadde mange kjensler utanpå ansiktet.  
- Kjøyr farfar! Kjøyr som ein galning! ropte eg.
For fyrste gong skjøna eg kvifor mamma ikkje vil at vi skal sitte i den kassa.

Vaffelhjarte er ikke bare en morsom barnebok. Voksne som liker en godt skrevet historie vil fryde seg over det de leser. Her er det underfundig humor, og rett på kornet uttalelser til å kjenne seg igjen i. At den må leses på nynorsk passer egentlig bra, siden handlingen er lagt til en øy, hvor de helt sikkert snakker "sånn"  :)

10 oktober har Vaffelhjarte premiere på DnS. Jeg har allerede sikret meg en billett, til dette som helt sikkert kommer til å bli skrekkelig morsomt.