Å telle duer av Marie-Sabine Roger

Denne boken var min søndagslesning forrige søndag, og for en fin søndag jeg hadde. Dette er en av de små perlene som plutselig dukker opp.

Germain Chazes er førtifem år gammel og bor i en campingvogn nederst i morens hage. Mesteparten av tiden sitter han på den lokale baren med en litt frynset vennegjeng eller besøker kjæresten Annette, eller han spaserer i parken og teller duer. 
En dag han er i parken blir han kjent med den åttiseks år gamle Margueritte, som også teller duer. Snart utvikler det seg et spesielt vennskap mellom de to. Margueritte behandler ham vennlig og med respekt, og begynner å lese bøker for ham. 
Dette snur Germains liv på hodet. Med Margueritte ved sin side oppdager Germain en helt ny verden, og lærer å bli glad i menneskene rundt seg – og seg selv – på en helt ny måte. 



Germain er en "gutt" det går fort å bli glad i. Han er ikke helt med, og har fått hard medfart av sin mor og lærerne på skolen i oppveksten. Kameratene hans gjør seg også morsomme på hans bekostning, og hadde han vært en mer hårsår type hadde han ikke vært lett å ha med å gjøre. Men, Germain er snill, og fra det øyeblikket han får kontakt med  Margueritte i parken opplever han at noen interesserer seg for ham på en positiv måte.

I alle fall, den boka jeg snakker om, trur jeg at jeg kommer til å lese flere ganger i livet, om bare Vårherre lar meg være i fred for grå stær og Alzheimer, det er Han som har makta, det er ikke opp til meg å bestemme Hans bevegelser.

En skjønn fatalistisk tankegang, som hjelper Germain gjennom livet.
Jeg leste boken på noen rolige søndagstimer, og det angrer jeg ikke på.

Forlag: Pax

Utgitt: 2008/på norsk 2010

Sider: 211

Kilde: Biblioteket

Terningkast: 6