Månedens 1001-bok er Sula av Toni Morrison

Toni Morrisons forfatterskap er preget av skildringer av den svarte befolkningens liv i Midtvesten. Hun debuterte som forfatter i 1970 med De blåeste øyne, og Sula er hennes andre roman. Da hun døde i 2019 hadde hun utgitt elleve romaner, og fem av disse har greid å sjarmere seg inn i alle bokelskeres bibel 1001 bøker du må lese før du dør - det er sterkt! Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 1993. Marsutfordringen i Elidas lesesirkel er "Forfatter fra Amerika".

Forlaget om handlingen: 
Roman foregår i Ohio første halvdel av 1900-tallet, i den svarte bydelen Bottom. Her vokser ungjenta Sula opp i et pensjonat regjert av bestemoren, en matrone som etter sigende skal ha fått kappet av det ene beinet for å få utbetalt forsikringssummen.

Den fornuftige Nel blir Sulas bestevenninne. Men så skjer det: Under lek kaster Sula en gutt i vannet, og han kommer ikke opp igjen. Hemmeligheten forfølger de to venninnene også i voksen alder. Romanen er et gruppeportrett av forskjellige skjebner, og skildrer Sulas kamp for å overleve; en kamp mot fellesskapet og mot seg selv.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1974/på norsk 1995
Sider: 161
Kilde: Biblioteket

Denne historien strekker seg fra 1919 og frem til 1965.Vi blir kjent med slekten til Sula før vi blir kjent med henne, og dette er viktig, for skal du forstå Sula må du vite litt om hva hun slekter på.

De to barna det handler om, vokser opp i utkanten av byen Medallion, i et nabolag som har vokst opp i fjellsiden over byen, men har fått navnet Bottom. Sula og bestevenninnen Nel er to særinger på skolen, og handlingen byr på flere rare innfall fra duoen. Jeg hadde glede av de overraskelsene romanen bød på underveis, så selv om det er fristende å røpe de saftigste detaljene, så gjør jeg det ikke. 

Historien beveger seg raskt fremover i tid. Jentene mister kontakten når Nel gifter seg med Jude, men ti år senere kommer Sula tilbake på besøk, svinsende inn i livene deres som en arrogant filmdiva, noe som skal komme til å få konsekvenser.

                        De trodde ikke at døden var tilfeldig - muligens livet, men døden var forutbestemt. De trodde ikke at naturen noensinne var i ubalanse - bare ubeleilig. Landeplager og tørke var like naturlig som våren. Hvis melk kunne skille seg, kunne det også regne vandretrost. Hensikten med det onde var å overleve det, og de besluttet (uten å vite det selv)  overleve tæring, hvite folk, oversvømmelser, hungersnød og uvitenhet. 

Jeg synes denne andreboken til Toni Morrison var fin å lese, ikke egentlig spennende eller særlig grensesprengende, men med fine skildringer av den svarte befolkningens utfordringer, pakket inn i historien om den sære Sula.