Etter vi meldte oss inn i Bergen Kulturforum har jeg fått dreisen på dette med klassisk musikk. På tirsdagen gjentok vi suksessen fra desember og gikk på vårt andre lyttekurs. Fredag i forrige uke, var det tid for konsert.
Dette skrev Kulturforum i invitasjonen:
A 001 Lær mer om klassisk musikk – lyttekurskveld nr. 1
Opplevelse og forståelse av klassisk musikk løftes opp ved at tilhøreren på forhånd får
kjennskap til musikken og komponistenes tanker og stemninger som ligger til grunn
for komposisjonen. Da blir konsertopplevelsen sterkere og mer intens.
Den første konserten dreier seg om to klassiske komponister: Felix Mendelsohn og Johannes Brahms.
Vi ser frem til en kveld der Eilif Løtveit går igjennom fredagens konsertprogram på
sin sedvanlige grundige og lærerike måte og gir publikum innsikt i små artige detaljer,
og ser gjerne at våre medlemmer benytter seg av dette «vorspielet» før de går på
konserten.
Kurset var litt annerledes enn det vi hadde med Mozarts Rekviem, men musikken var mer melodiøs og uten sang, så utgangspunktet var jo veldig forskjellig. En ting er sikkert, etter å ha hørt stykkene vi skulle høre, akkompagnert av Eilif sin glødende formidling, var forventningene skrudd i taket.
Konsertkvelden var delt i tre. Førstemann ut var Norgespremieren til unge Ryan Wigglesworth og hans "Stjernefall". Et ganske kort stykke med en mer moderne fremtoning enn de to stykkene som kom etterpå. I BT kunne jeg lese at stykket har "rytmisk snert og klanglig skjønnhet".
Etter applausen var vi igang med Mendelsohn`s konsert for fiolin og orkester op.64. Solist Arabella Steinbacher hadde entret scenen og orkesteret rettet seg opp i ryggen. Unge, vakre Arabella glitret i gull og paljetter der fremme på scenen og tonene hun tryllet frem med sin Stradivarius fra 1716 var helt formidabel.
Jeg har ikke ører til å høre forskjell på en god og en fantastisk solist på fiolin, men jeg kan ikke tenke meg at noen kan spille med mer selvtillit enn denne damen her.
Etter pausen er det Brahms sin tur, og vi hørte hans 1. symfoni. Av disse to store stykkene var det Brahms sin, mine venninner falt for, mens Arabella fremdeles hadde et godt grep om meg. Brahms sin musikk gir mer fynd og klem, her er det kraftigere utførelse, og publikum kjenner musikken mer på kroppen. Jeg er mer glad i fiolinspill enn messingblåsere, og i symfoni no. 1 får messingblåserne mye oppmerksomhet.
Eilif hadde lovet at vi kom til å gå nynnende ut fra Grieghallen ved endt konsert, og det fikk han rett i. Jeg nynnet sannelig litt dagen etter også.
Neste lyttekurs/konsert er 25 + 28 februar og da er det Beethoven og Schubert som skal i ilden. Har du lyst å være med? I Bergen Kulturforum blir nye medlemmer tatt imot med store smil og åpne armer, så et medlemskap her er ikke det dummeste du kan bruke penger på.
Torsdag 9 januar kunne BT lesere få med seg en fin artikkel om Bergen Kulturforum.
Så flott da! Dette kunne jeg tenkt meg å vært med på. Elsker klassisk musikk, men savner mulighetene til å gå på større konserter. Ha en fin helg!
SvarSlett