lørdag 11. januar 2014

Odinsbarn av Siri Pettersen - mitt første forsøk på fantacy

Fantacy har jeg ikke lest siden Ringenes Herre, men Odinsbarn har fått så mange gode omtaler, at skulle jeg prøve meg på sjangeren, måtte det bli med denne.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Når jeg først setter meg ned for å skrive om mitt inntrykk av boken, har jeg bare lest 160 av 613 sider. Det krevde tid og store anstrengelser å komme inn i en bok med masse ord som ikke ga mening ved første møte. Jeg begynte med å skrive ned ordene jeg ikke skjønte, men ser nå at betydningen har falt på plass etterhvert. I utgangspunktet liker jeg ikke bøker hvor jeg må sitte å lure på hva som egentlig skjer, men i denne boken er den overordnede handlingen lett forståelig, men ord og detaljer volder meg hodebry.
Odinsbarn er plassert trygt i hyllen for ungdomslitteratur, noe som ikke avskrekker en gammel dame til å velge boken. Den er enkel og lettlest, og når jeg jobber med meg selv for å "flyte litt oppå" når jeg leser, uten nødvendigvis å forstå alt, så går det på frem.
Det tar mer tid enn normalt, og jeg kiker litt utålmodig på sidetallet, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kommet lenger. Jeg pleier ikke å legge fra meg bøker og begynne på en annen, men denne gangen må jeg avtale med meg selv å lese 100 sider for dagen, for så å flykte inn i en annen bok.
Jeg håper selvfølgelig at jeg skal komme inn i boken på en sånn måte at jeg ikke føler for å legge den fra meg, men enn så lenge kjeder den meg så pass at jeg må legge litt press på meg selv. Nå skal jeg lese til side 200, og så skal jeg ta meg en god spasertur opp i tåkeheimen.

Les gjerne noen av de andre omtalene om boken: Støvkorn, Av en annen verden, Hysj, lesing pågår! Karins bokprat


Et lite blogginnlegg med link til dette vil komme når jeg er i mål. 
Til dere som ser den blå himmelen: Nyt det!  God helg!

10 kommentarer:

  1. Dette var en av mine favoritter i året som gikk :) Lykke til med den videre lesingen :)

    SvarSlett
  2. Håper du ser lyset etterhvert :) Kos deg!

    SvarSlett
  3. Skrev en kommentar her tidligere men den ser ut til å ha forsvunnet i løse luften. Skal ta fatt på denne igjen senere denne måneden. Lykke til med den videre lesingen :-)

    SvarSlett
  4. Mitt forslag for å komme inn i en ny sjanger må være å begynne på en med temaer du vanligvis setter pris på i en roman. Det hadde vært gøy med et lite eksperiment hvor vi som har sansen for fantasy kunne kommet med et forslag basert på temaer du syntes er interessante. Fantasy er en veldig stor sjanger med store variasjoner :)

    Selv hadde jeg lagt bort boken om den ikke fenget etter 200 sider, uavhengig av sjanger ;)

    SvarSlett
  5. Så jeg beundrer tålmodigheten din :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil så gjerne, og er veldig utholdende :) Nå har hun satt fyr på huset sitt og flyktet, og det tar seg litt opp. Betryggende at Berit brukte litt tid på å komme inn i den, så jeg biter meg fast. Tema har mye å si, så ideen din er god. Temaet her om oppvekst, tilhørighet, ensomhet og sånt er jo passende egentlig, problemet mitt er at jeg ikke ser for meg figurene. Hirka er jo menneske har jeg forstått, og til forveksling lik de andre som ikke er mennesker (?) Og hva er Kolgagga og Ritet.... ja, ja kunnskap kommer til den som leser :)

      Slett
  6. Jeg var i grunnen spent på om denne ville falle i smak hos deg, og mine antagelser ser ut til å stemme hittil! Jeg har lest litt forskejllig fantas, og skrev i omtalen om denne at det tok litt tid å komme inn i den, og jeg trur nok at du også kan få den på gli, men som Mari skriver; man skal kunne avbryte ei bok hvis den ikke fenger. En gang fikk jeg et tips av en bibliotekar, om at man kunne lese noen sider mot slutten av boka hvis den ikke fenga etter ca femti sider, for å sjå om det kunne vekke nysgjerrigheta. Det var på en måte en nøkkel for å finne ut om det var verdt å jobbe videre med boka. Tipset har funka for meg, og jeg gir det gjerne videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at det kan ta litt tid å komme inn i den. Jeg er standhaftig, men har lovet meg selv i år å bli flinkere å legge bort dårlige bøker. Saken er at denne ikke er dårlig, jeg ser jo det. Den er ikke kjedelig, den bare kjeder meg. For meg er det en stor forskjell der.
      Jeg pleier også å "kjenne etter" etter 50 sider, om boken er bra, men stort sett leser jeg videre. Det hender jeg hopper 100 sider, og leser videre, og på de bøkene jeg føler for å hoppe, pleier det ikke ha mye å si for å følge handlingen videre.

      Slett
  7. Artig at du har det slik med denne boken, for selv synes jeg den fenget veldig og leste den kjapt :) Men nå liker jeg denne sjangeren og synes forfatteren har klart å skape et noe annerledes univers enn andre fantasy bøker jeg har lest. Håper du leser den ferdig, skjønt, det spørs om du liker den noe mer hvis du ikke gjør det etter 160 sider :)

    SvarSlett
  8. Og jeg som trodde alle likte denne… Men siden genren er ny for deg, skjønner jeg det.. Jeg har lyst til å lese denne. Har lest en del fantasy og sci-fi tidligere, men det er jo ikke alt der som fenger heller, så det..
    Godt tips å sjekke fremover i boka hvis den ikke fenger etter 100 sider feks.. Jeg har som mål å legge bort bøker som ikke fenger etter 100 sider, istedet for å presse meg gjennom dem. Bedre da å bruke tidne på de gode bøkene som fenger-- det er jo så mange gode bøker der ute.

    SvarSlett