Chiles døtre av Carmen Rodriguez

Carmen Rodriguez er chilensk og lever som politisk flyktning i Canada. Historien hun forteller i debutromanen sin er på den måten preget av hennes egen flukt fra Pinochet på 70 tallet.

Dette skriver forlaget om handlingen: 
Tanias liv snus på hodet da hun får brev fra en dommer i Chile. Han forbereder rettssaken mot en av militærkuppets verste torturister og ber om en DNA-prøve. Han hevder at mannen som torturerte moren, er Tanias biologiske far.
I jeg-form forteller Tania, hennes mor og bestemor om sine dramatiske liv med lengsler, kunst, kjærlighet, lykke, frihetskamp og politisk vold. Vi følger livet til familien Martinez gjennom 70 år. 
Fra deres liv før militærkuppet i 1973 til tiden som fulgte, deres flukt til Canada som politiske flyktninger, og tilbake til Chile. Tre stolte kvinner som er både like og ulike.


I denne boken hoppes det i tid og det er tre forskjellige fortellerstemmer. Dette er tydelig markert med navnet på den som forteller, så det er ikke forvirrende. Boken er skrevet på en måte som gjør den vanskelig å legge fra seg, plutselig hadde jeg lest halve boken. Jeg synes det er veldig interessant, og skjemmes litt over hvor lite jeg kan om hvordan det var i Chile på denne tiden. En spennende og lærerik bok, som anbefales på det varmeste.
Soledad, Sol og nyfødte Tania ble i 1974 innvilget flyktningestatus i Canada, og reiste i eksil. Kun på denne måten slapp Sol ut av torturfengselet, og kunne ta seg av babyen sin. I boken ramses det opp 6 land som tilbød seg å ta imot flyktninger, Norge er ikke med på listen, men jeg gikk selv i 1. klasse i 1974 og kan huske for første gang å se utlendinger i nabolaget. Uten at jeg lærte meg ord som innvandrer, flyktning eller asylsøker, ble disse barna inkludert i skolemiljøet vårt.

Chiles døtre er en roman som er sted- og tidfastsatt i virkeligheten. Forfatteren skriver levende og overbevisende, og får meg til å tenke tilbake og føle sterkt for de som kuppet gikk hardest ut over. Den er også aktuell, for mange av Pinochets lover og bestemmelser gjelder fremdeles. I 1981 innførte diktatoren en reform som gjorde utdannelse til handelsvare, og i disse dager sloss studentene for at staten skal ta ansvar for høyere utdannelse til befolkningen.

Forlag: Juritzen

Sider: 299

Utgitt: 2012/på norsk: 2013

Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5