Forlaget forteller dette om handlingen:
Susanne pleier å ta samme buss som Elias. Men plutselig en dag gjør hun ikke det lenger. Hvor er hun? Hva har skjedd? Heldigvis har Elias sett e-postadressen hennes på mappa hun alltid hadde med seg, og han sender henne en e-post. Og - lykke over all lykke - han får svar! Hun forteller at den blå mappa hennes har blitt stjålet, og hun er redd for hva som skjer med den. Mye av livet hennes er nemlig samlet i der. På heltemodig vis klarer Elias å stjele mappa tilbake for henne. De utvikler et e-postforhold, og en dag avtaler de å møtes ...
Forlag: Aschehoug
Sider: 112
Utgitt: 2013
Kilde: Biblioteket
Siden e-postforholdet starter på første side, og det drøyer lenge før Elias stjeler mappen tilbake, så synes jeg forlaget røper vel mye av handlingen her.
Elias er 16 år, nyinnflyttet til Oslo fra en vestlandsøy og går på kunstskole. Susanne er 17 år og går på videregående. Hun skjønner seg ikke på Elias sin kunst, men liker peststøtter og andre sære installasjoner, som nedlagte fabrikker og gravstøtter. I brevvekslingen sin har de begge ungdommers litt usikre tanker om seg selv, men skråsikre tanker om verden. Det er intet mindre enn nydelig og ettertenksomt. Spesielt likte jeg det hun sier om bildet av fotspor i snøslaps på en byggeplass.
Elias snakker nynorsk og Susanne bokmål, dette fungerer fint i boken også for meg som må ta litt sats for å lese nynorsk.
Viss du ikkje forstår kva eg seier no, så er du lam frå halsen og opp. Og eg er ikkje full eller har feber, og det er dag, og eg skulle på ein måte ønskt det var natt og at eg var full eller hadde feber, for då hadde eg kanskje tort å bruka store ord til deg som eg ikkje kan bruka, for store ord er skumle, og ingen kan våga å tru på dei, men med alt det ærlege du tør å skriva, så tenkjer eg at eg er blessed som har treft deg, det kan eg seia til deg.
Tyra T.Tronstad har gitt ut lyrikk, billedbok og to ungdomsromaner tidligere, mens Bjørn Sortland har en lang rekke utgivelser bak seg. De jeg kjenner best er Mysteriebøkene hans for barn, som jeg har kjøpt etter hvert som de har kommet ut. Han har vunnet mange priser, blant annet Arks barnebokpris for Bergen-mysteriet.
Sammen har de skrevet en nydelig bok, som jeg anbefaler på det hjerteligste.
Ungdomsbøker er ingen sjanger, men jeg leser også ungdomsbøker i ny og ned. Jeg leser både ungdomsbøker og bøker for voksne for jeg liker å holde meg orientert om hva folk i forskjellige aldre liker/ikke liker å lese for tiden. Pluss at jeg er meget nysgjerrig:)
SvarSlettLeste denne for ikke lenge siden, og syns den var sjarmerende på en sær måte:)
Det er kjekt å utvide horisonten litt også, og lese bøker av den typen man vanligvis ikke leser. Denne har jeg blitt nysgjerrig på så jeg fører den opp på listen.
SvarSlett