Dirigenten av Sarah Quigley - en stor overraskelse

Sarah Quigley har noen bøker bak seg når hennes Dirigenten kommer ut på norsk. Jeg har ikke lest noe av henne, men frydet meg over denne.

Juritzen forlag forteller dette om handlingen:
Dramatisk og gripende om å kjempe for kunsten, kjærligheten og for å overleve. Leningrad 1941. Det er en av de kaldeste vintrene noensinne og nazistene har beleiret byen.  De som ikke har flyktet eller blitt evakuert, holder på å sulte i hjel. I dette marerittet får den folkesky dirigenten Karl Eliasberg og hans orkester i oppdrag å fremføre den krevende komponisten Shostakovich sin Syvende symfoni. Dirigentens musikere er utmattet av sult... Men i fem iskalde måneder nekter Eliasberg å gi seg. Kan hans besettelse føre til et mirakel?

Bakgrunnen for historien er for mange kjent stoff, i alle fall den delen som handler om tysk invasjon. Det som gjør denne romanen så interessant er miljøet det skildres i. Det er ikke bare dirigenten Karl Eliasberg som bor med sin gamle mor, det handler om, men også musikere fra hans orkester og andre mer kjente komponistnavn.
Musikkmiljøet er fullt av intriger, og musikerne selv er sære mennesker. Forholdet mellom den store komponisten Dimitrij Sjostakovitsj og hans vakre kone Nina, og deres to barn, blir skildret på en levende måte. Det er som jeg kan føle spenningen i forholdet mellom dem, kjenne på følelsene de har for det som skjer med byen deres, og se for meg leiligheten deres. Denne vinteren fyller han 35 år, like mange år som Mozart var da han døde reflekterer han, mens han arbeider hardt med sin Syvende symfoni. I bursdagsselskapet sitt, mens sirenene ulte og familien løp i kjelleren, spiller han fra symfonien for sine gjester, feilfritt i 30 minutter.

Vi blir også kjent med en av de mest berømte fiolinistene på denne tiden, Nikolaj Nikolajev. Han bor med sin svigerinne og sin skjønne morløse datter Sonja, og er en stor beundrer og forkjemper for Sjostakovitsj. Når så beleiringen starter, og utvelgelsen av hvem som skal fraktes i sikkerhet og hvem som skal til fronten, blir det riktig så nervepirrende. Musikere er vel ansett i Leningrad, men de slipper ikke unna. Sjostakovitsj  sitter brannvakt på takene hele natten, mens han komponerer om dagen.
Etter ikke lang tid er det sult og mangel på det meste som farger hverdagen, men fokus i boken er hele tiden spenningen rundt det å være musiker og det å få anledning til å utføre sin kunst.
Denne boken er som en film, uvanlig gode beskrivelser av dynamikk, følelser og stemninger blant menneskene vi blir kjent med. Her er også levende beskrivelser av sulten, støyen og skitten de lever i i Leningrad denne høsten.
Romanen kan kanskje føles litt "rolig", men interessant, ettertenksom, følsom og spennende på en og samme tid. Her noen fantastiske beskrivelser av hvordan Sjostakovitsj bøyer hodet og skriver musikk mens murpussen drysser fra veggene og bøker faller ut av hyllene.

Smakebit fra midt i boken:
Elias ble stående stille litt til, hypnotisert av den røykfylte himmelen. Han hadde sjelden forutinntatte forestillinger om noe, men han var også overrasket - ikke over tyskernes frekkhet, men over det faktum at han nettopp hadde gjennomlevd et luftangrep uten å bable av frykt.

Forlag: Juritzen

Oversetter: Arve Torkelsen

Utgitt: 2012/På norsk 2013

Sider: 407

Kilde: Leseeksemplar