Mellom rødt og svart av Jan Guillou - tredje bok i serien

I den første boken Brobyggere, som kom ut for et par år siden blir vi kjent med tre små gutter fra Osterøy, som når de blir farløs etterhvert sendes til Dresden for å studere til ingeniør. I andre halvdel, når guttene er ferdig utdannet er det Lauritz og Oscar vi leser mest om. I bok to, Dandy er det Sverre som blir viet det meste av oppmerksomheten. Nå er altså bok tre kommet og i denne er brødrene samlet igjen.

Sånn beskriver forlaget handlingen:
Første verdenskrig er over. Brødrene Lauritzen er rammet hardt både økonomisk og personlig. Oscar fikk konfiskert alle sine eiendeler i Afrika av de seirende britene. Sverres elskede Albie falt i krigen, og selv ble han kastet ut fra godset sør i England som var hans hjem i over tjue år. Og Lauritz og Ingeborg er tvunget til å forlate Bergen ettersom sønnen Harald risikerte livet fordi han ble oppfattet som tyskervennlig.
Men livet i Berlin og Saltsjöbaden i Stockholm begynner å bli normalt igjen, det glade tjuetallet er på vei. Tyskland ser ut til å kunne reise seg på nytt, og i hele Europa forestiller folk seg at det aldri mer kan bli krig. Livet ser lysere ut, og det passer familien Lauritzen.



Etter en liten intro i året 1918 fortsetter historien fra 1923. Oscar som har vært i krig i Afrika bor nå i Berlin sammen med sin kone Christa og tvillingguttene deres. Harald, den eldste sønnen til Lauritz og Ingeborg bor også hos dem. Foreldrene hans bor i Sverige og er med på å bygge opp et nytt fint samfunn i skjærgården. Sverre bor også i Berlin, og er i likhet med Oscar med på å bygge opp byen. Han er en kunstnersjel og fyller tomrommet etter sin tapte Albie med kunst, dans og musikk. Han arbeider som arkitekt og er i likhet med brødrene sine veldig suksessfull.
Coveret på boken kan antyde lyse tider, og det er det òg, men det henger mye bitterhet igjen i det tyske samfunnet, så der finnes spøkelser i alle kroker. De menneskene som har midler posisjonerer seg etter beste evne, og det politiske snakket er fremtredende.
Boken slutter i 1939, og da har vi tatt del i en fantastisk historisk reise frem til starten på
2. verdenskrig. Det er interessant å lese om hvordan det er å være ung i Berlin i disse årene, og hvordan den norsk-tysk-svenske familien i Sverige tenker og føler rundt det som skjer. Guillou har skrevet en roman, med alt som skal til for å fengsle leseren, i et spennende scenario. I mine øyne er det veldig troverdig det han skriver om politikk og historiske hendelser, så jeg stiller ikke spørsmål ved de faktiske forhold.

I 1928 gitt nazistpartiet tilbake fra 14 til 12% og de utgjorde ikke noen politisk trussel. Sosialister og kommunister var fremdeles uten arbeid og ganske fattige, så fristelsen ble stor for mange når nazistene lokket med gratis øl, små jobber, suppekjøkken og uniform på avbetaling. Jobbene besto i å delta på "straffeekspedisjoner", det vil si, stelle i stand trøbbel, på offentlige møter og i gatene.
Dette året foretok staten den første jødetellingen. Myten at jødene var mange, de viste å sno seg, de var rike og at så få unge jødiske menn deltok i den første krigen, irriterte befolkningen.  Det viste seg at det bodde 560 000 jøder i Tyskland, 1 % av befolkningen! 180 000 av dem deltok i krigen, hvorav 35 000 ble dekorert for innsatsen sin. Resultatet av tellingen i 1928 be dysset ned.
Kjente navn fra historien dukker opp, som krigshelten Hermann Gøring og senere Bertolt Brecht, dette synes jeg er gøye knep for å gi liv til historien, selv om det selvfølgelig er oppdiktet.

Jeg likte denne tredje boken veldig godt. Her er litt politikk, men det er diskusjoner menigmann i mellom, som speiler tilstanden for befolkningen i landet. Boken er spennende, og driver seg frem av seg selv. Ved hvert kapittel hopper vi frem 2-3 år, dette gir fin fremdrift og gjør boken lett å lese.

Dette er tredje bok i serien "Det store århundret", som i følge forfatteren skal huse
13 bind. Har du lest disse bøkene?

Forlag: VigmostadBjørke

Sider: 411

Utgitt: 2013

Kilde: Kjøpt selv

Terningkast: 5