Etter å ha lest novellesamlingen satt jeg og klødde meg i hodet for å forfatte noen bevingede ord om boken, det var ikke lett å si hva den handler om, så jeg trengte litt hjelp. Forlaget sier heller ingenting om boken, annet enn å gi oss litt tekst fra boken som eksempel på skrivestilen hans. Jeg tar det som et tegn på at jeg ikke er den eneste som ikke klarer ordlegge meg.
Tekstene er til forveksling lik. Det vil si, han er trygg på sin egen skrivestil, og stilen er det mest fremtredende med det jeg har lest. Når boken er ferdig, og jeg tenker tilbake så kunne det vært en historie ikke tretten.
Den underfundige, tankefulle stilen minner meg om Merethe Lindstrøm, og henne liker jeg godt, så dette skulle være duket til en stor opplevelse.
Det som gjør at denne novellesamlingen ikke når de store høyder i mine øyne, er at jeg sitter å lurer på hva det er som skjer, og mot slutten blir jeg hengende litt, uten konklusjon. Språket er fullt av følelser, med spire til spenning fra tid til annen, men det veier ikke opp for mangelen på begynnelse og slutt.
Jeg gleder meg noe så jævlig. Det kan ikke beskrives. Det sitter liksom i skallen. Hadde jeg vært typen, ville jeg satt i gang med et rallende brøl, men jeg er ikke det. Jeg er ikke typen. Jeg holder det inni meg, som en skatt. Og jeg kan høre stemmen din; hvordan du gjør den om, hvordan du trøster og er mamma. Stolt og varm.
Men jeg må rekke det. Jeg må faen ikke komme for seint.
Forlag: Kvalshaug
Utgitt: 2013
Sider: 198
Ant. noveller: 13
Kilde: Leseeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar