Fin dag med insjekk på Kitzsteinhorn 3200 moh

Fra huset nede til høyre må en klatre til topps selv for å nyte et vidunderlig skue

I dag våknet vi til noe som lignet blå himmel. Turen som var planlagt til Kitzsteinhorn, fikk en ny mening nå da det åpnet seg en mulighet for klar sikt, og kanskje et glimt av Grossglockner, Østerrikets høyeste fjell, hvor Frode skal løpe på lørdag.

Banen opp til foten av Kitzsteinhorntoppen er tredelt. Sondre og jeg tok den første banen opp, og ventet der til Frode kom pesende oppover bakkene. Sondre hadde stappet fotballen i sekken, så han underholdt seg med ballspill i alpefjellene, mens jeg hadde sneket med meg en bok. I Østerrike er de veldig flinke å legge til rette for barn i alle aldre, så her var også masse solide lekeapparater å boltre seg med.
Når Frode kom tok vi banene helt opp, og siden været var så fint bestemte vi oss for å klatre helt til topps. De siste 200 høydemeterne er bratt fjell, men heldigvis har de utstyrt det med wire, så det er forholdsvis trygt. Sondre som har vært plaget av høydeskrekk er helt kvitt den, for han flakset oppover som om det var flate veien.
Utsikten fra toppen var formidabel, og ja, vi så Grossglockner!

Frode og Sondre med Grossglockner mellom seg

Så lenge du har euro i lommeboken er det ingen fare for å sulte ihjel i disse traktene. På alle bane stopp er det kafeer og restauranter, og returen vår ned i dag ble forsinket av øl & tomatsuppe på en av disse. På vei tilbake til Zell am See hoppet vi av halvveis så Frode og Sondre fikk prøve seg på Rodelbahn`en. Kvelden blir avsluttet med  minigolf, og middag på restaurant.

To glade gutter på vei opp på fjellet igjen