Den guddomlege komedien av Dante Alighieri

Har du noen tanker rundt dette verket, har jeg utrolig lyst å høre fra deg!

Dante Alighieri har krysset min vei fra tid til annen, nå sist i Dan Brown`s siste thriller Inferno. 
Jeg er lett antennelig, og mer skal det ikke til for å pirre min nysgjerrighet. Dantes mesterverk La Divina kommedia måtte leses. Litt sommerlig latskap (og salg på Tanum) gjorde at jeg valgte lydbokversjonen. 
Versjonen jeg fikk hjem i posten er lest av Anderz Eide, på et språk som knapt kan kalles norsk. 
Først ville jeg kalle det ny-norsk, (på grunn av den heller nynorskaktige oversettelsen av tittelen) men jeg har kommet til at de må ha hatt andre grunner til å oversette det fra klingende italiensk til det som presenteres her. Dante Alighieri var viktig for etableringen av et italiensk skriftspråk fordi han valgte å skrive på toskansk i stedet for latin. Kan det være en kunstnerisk sammenheng, at det er derfor det presenteres på et "uforståelig" norsk?

De første 17 "sangene" ca. 2 timer, hørte jeg mens jeg gikk alene på fjelltur i ruskevær. Perfekte omgivelser til en vandring ned i helvete. Det tok en stund før jeg hadde vendt meg til språket, og tenkte først at dette kommer jeg aldri til å gidde å høre ferdig. Etter en stund så merket jeg at selv om det er ord i nesten hver setning som jeg ikke forstår, så gir det meg noe. Jeg aner ikke hvorfor Dante tar denne turen, og hva han ønsker å oppnå med den. Det skjer egentlig ikke så mye, men jeg fant roen med å høre på, som når du lytter til klassisk musikk, eller vakker opera, du skjønner ikke hva som skjer, men det er godt å høre på. 
Jeg er stolt av meg selv at jeg ikke avbrøt, og er glad for at jeg har "lest" den. På slutten av cd`en fikk vi høre om Firenze, om Dante og om komedien. Dette klargjorde litt, men handlingen er helt spesiell, så den klarer jeg ikke forklare.
Derfor har jeg sakset litt fra Store norske:

Divina Commedia, diktverk av den italienske dikteren Dante Alighieri, antakelig påbegynt omkring 1307. Verket består av 100 canti, sanger, hvorav innledningen og Helvete utgjør 34, Skjærsilden 33 og Paradiset 33. Det er skrevet i terziner, hendekasyllaber (11-stavelsesvers) som rimer alternerende aba, bcb, cec osv. Dantes egen tittel var Commedia('Komedie'), som sannsynligvis ikke betyr noe annet enn at verket ender lykkelig (i Paradiset) og at det er skrevet på tidens talespråk, «volgare». Men på grunn av at verket rommet hele middelalderens teologiske og menneskelige viten, og på grunn av den «høye» stilen det er skrevet i, gav ettertiden det tilnavnet divina, guddommelig.

Verket forteller om en angivelig reise som Dante foretok til det hinsidige i påskeuken år 1300. Den kvinnen som ledet ham mot kjærligheten til de himmelske ting, Beatrice, er død. Dante har gått seg vill i en mørk og ugjennomtrengelig skog, og Vergil, sendt av Beatrice, kommer og redder ham. Han skal føre Dante gjennom helvete og skjærsild til det jordiske paradis. Beatrice selv skal komme og lede ham opp til himmelen, frem til Empyriet, Guds åsyn, evigheten. Vergil, som ikke var kristen, kan ikke føre Dante gjennom paradiset. Her må troen og kjærligheten, symbolisert ved Beatrice, lede ham. For at Dante skal kunne skue inn i det evige, det lys som er Gud selv, må nåden tre til. Det er Maria, Guds mor, som gir ham styrke til å løfte blikket mot det høyeste.